Den sosiale bevegelsen i Oaxaca

Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon–regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele landet, men her finnes Mexicos største biodiversitet

«Dette er den største militæroperasjonen siden zapatistopprøret i 1994. Det er en regelrett invasjon som involverer både luftvåpenet, hæren og marinen.»
Denne kommentaren, signert journalisten Hermann Bellinghausen, sto på trykk den 3. oktober i år i den meksikanske dagsavisen La Jornada. Den dagen ble spesialtrente kommandostyrker fra den nasjonale marinen landsatt i Huatulco og Salina Cruz, på delstaten Oaxacas stillehavskyst. De var flankert av krigsskipet Usumacinta, 1500 marinesoldater, 20 helikoptre av typen M-18 og M-17, Hercules-fly, C-212-fly og flere stridsvogner. Om vi regner med spesialstyrkene fra hæren og Den føderale preventive politistyrken (PFP), kommer antallet involverte opp i 20 000. I flere dager sirklet helikoptre og fly over delstatens hovedstad, selve «kampsonen», det historiske sentrum, barrikadene, bygningene som var i «rebellenes» hender. I gatene sprang menn og kvinner, mens de skrek skjellsord og hyttet med nevene.

Nok en gang har de meksikanske myndighetene svart på en folkereisning med en maktdemonstrasjon. Og nok en gang er det sannsynlig at de massive militærstyrkene vil mislykkes i å kue befolkningen. Oaxacas innbyggere gjør opprør mot en guvernør de opplever som tyrannisk og korrupt, og som i tillegg ble innsatt i sitt embete etter valgfusk i 2005: Ulises Ruiz, medlem av Det institusjonelle revolusjonære parti (PRI), som hadde makten i Mexico i 71 år.¹ (…)