Hvem truet Lars Vilks?

Norske massemedier henter mye av utenriksstoffet sitt ufiltrert fra internasjonale nyhetsbyråer. Da kunsteren Lars Vilks ble truet av Al-Qaida ble resultatet at viktig informasjon om trusselutsenderens ukjente identitet ble utelatt.

desember 2007

September var en måned da det fant sted en mediestorm både nasjonalt og internasjonalt rundt kunstneren Lars Vilks. Årsaken var at Al-Qaida i Irak angivelig hadde uttalt på et lydopptak at det ble utlovet en betydelig dusør til dem som kunne drepe Lars Vilks og angripe svenske bedrifter som IKEA, Volvo og Ericsson. Dette skulle være en straff for at Vilks hadde tegnet en karikatur av profeten Muhammed, avbildet som hund.

Dermed var det duket for en ny runde med diskusjoner i beste sendetid om karikaturtegning, ytringsfrihet og religiøs ekstremisme. Igjen var søkelyset rettet mot Vestens demokratiske verdier kontra islams selvhøytidelighet og intoleranse. Og dette var antagelig det vesentlige ved saken.

Men det er også mulig å se det ekstreme mediefokuset fra en annen vinkel. I et av de første oppslagene som ble skrevet om Vilks-saken, i Aftenposten, 1 var det mulig å finne følgende formulering: «Det er Abu Omar al-Baghdadi, som anses som lederen for Al-Qaida i Irak, som framsetter truslene på det halv time lange opptaket». Det interessante er at samme påstand publisert i flere norske trykte medier som Verdens Gang,2 Nettavisen,3 Vårt Land,4 Dagsavisen5 og NRK.no.6 samme dag. Men hvem var skikkelsen som bar navnet med betydningen «han fra Baghdad»? Le Monde diplomatique valgte å undersøke saken nærmere. Det krevde under et minutt med google-søk å finne ut i hvilken sammenheng al-Baghdadi 7 hadde figurert i tidligere.


TO MÅNEDER FØR oppslagene om Lars Vilks kunne Dagbladet rapportere at Al-Qaidas øverste leder i Irak, Khaled al-Mashadani, var arrestert av amerikanerne.8 Etter avhør med førstnevnte, hevdet generalmajor Kevin Bergner at Abu Omar al-Baghdadi (også kjent under pseudonymene Abu Abdullah al-Rashid al-Baghdadi og Abu Hamza al-Baghdadi) er en fiktiv og ikke-eksisterende person. Ifølge Bergner var grunnen at al-Mashadani og Abu Ayyub al-Masri, begge med tilknytning til Al-Qaida, ville gi inntrykk av at irakere var i toppledelsen av Iraks islamske stat, en organisasjon de var med på å grunnlegge. Al-Mashadani kunne imidlertid bekrefte at det ikke var noen irakere på toppnivå i organisasjonen. Han hevdet også at en skuespiller ble brukt til å lese opp beskjeder i rollen som den mytiske lederen al-Baghdadi. Med andre ord var dette etter sigende et propagandatriks for å overbevise omverdenen at Al-Qaida stod sterkt i Irak. En utfyllende versjon av denne historien ble for øvrig publisert i en artikkel fra Reuters.9

Og det er flere motstridende opplysninger. Det ble for eksempel hevdet at amerikanske og irakiske styrker myrdet al-Baghdadi 1. mai 2007.10 Påstanden ble senere benektet av Generalmajor William Caldwell, som mente det var mer sannsynlig at al-Baghdadi var forvekslet med Muharib Abdul Latif al-Jubouri, «senior informasjonsminister» for irakisk Al-Qaida. 11 I en nettartikkel av NRK, datert en måned senere, er det dessuten mulig å lese at Abu Omar al-Baghdadi på det gjeldende tidspunkt levde i beste velgående og deltok da i et PR-stunt hvor han truet Iran med krig. 12

Så hvem er denne al-Baghdadi – er han levende død eller fiktiv?

Et sentralt spørsmål er om de norske mediene noen gang vektla disse motstridende opplysningene. Eller hadde denne nyanseforskjellen ingen betydning? Le Monde diplomatique spurte Randi Johannessen, journalisten som hadde skrevet artikkelen i Aftenposten, om hvorfor hun hadde utelatt disse opplysningene. Hun svarte kort at det var arbeidspress og tidsnød som ledet henne til å passivt kopiere nyheten fra et utenlandsk nyhetsbyrå. Hun kunne ikke huske hvilket byrå hun hadde hentet informasjonen fra. Etter et søk på atekst.no, ble det imidlertid tydelig at det foruten Reuters var to svenske nyhetsbyråer som hadde vært den sentrale kilden for norsk presse angående nyheten om dusøren som ble utlovet for Vilks’ hode. NTB var tidlig ute med nyheten. Da vi kontaktet Hilde Huus-Hansen i NTB kunne hun fortelle at de i sin tur hadde kopiert nyheten fra Tidningarnas Telegrambyrå. Den mest vesentlige kilden var imidlertid Stockholm-kontoret til Associated Press (AP). I en nyhetsmelding sendt ut fra byrået, kan en lese følgende: «The leader of al-Qaida in Iraq, Abu Omar al-Baghdadi, offered $100,000 over the weekend for Vilks' murder". 13 Det er med andre ord forståelig at en slik formulering kan ha skapt et ensidig bilde av al-Baghdadis identitet i norsk presse. Da vi snakket med deres representant, Karl A. Ritter, kunne han ikke huske under hvilke forhold de hadde mottatt, redigert, vurdert og videresendt informasjonen. Men han kunne fortelle at nyhetssaken om al-Baghdadi først ble skrevet av Kairo-kontoret til AP, og mente den amerikanske nyhetsredaktøren Lee Keath var riktig adressat for videre spørsmål. Etter å ha sendt ham e-post med spørsmål om hvordan nyhetssaken først ble utformet, og også ringt ham i Egypt, møtte vi dessverre bare taushet.


HVA SOM IMIDLERTID er mulig å etablere i denne sammenhengen er at AP i Kairo skrev i sin opprinnelige nyhetsmelding: «The leader of al-Qaida in Iraq offered money for the murder of a Swedish cartoonist and his editor who recently produced images deemed insulting to Islam, according to a statement carried by Islamist Web sites Saturday.» Men denne påstanden om al-Baghdadi blir deretter nyansert i siste delen av teksten da vi får vite følgende: «No photo has ever appeared of al-Baghdadi, whom the U.S. describes as a fictitious character used to give an Iraqi face to an organization dominated by foreigners." 14 Det kan se ut til at denne setningen kan ha blitt kuttet da nyheten ble sendt videre i en rekke redaksjoner verden over. Dette er ofte en ordinær redigeringspraksis, da de minst interessante opplysningene gjerne blir plassert på bunnen av en tekst og ofte kuttet vekk på grunn av plassmangel. Dette kan være én forklaring på at fenomenet al-Baghdadi ikke ble beskrevet som en identitetsmessig uklar skikkelse i norsk presse. Et hederlig unntak var imidlertid to journalister i Dagbladet som husket å nevne at USA mener han er en fiktiv skikkelse.15 Og Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen var kanskje den som var mest skeptisk i denne sammenhengen, da han skrev «en lydinnspilling av Abu Omar al-Baghdadi, visstnok en al-Qa'ida-leder i Irak". 16 Ellers finnes kun få eksempler på artikler med en forholdsvis balansert omtale. Da i en begrenset forstand ved for eksempel at al-Baghdadi bare ble nevnt ved navn av eller at kun omtalte Al-Qaida som avsenderen av budskapet, slik saken ble omtalt i Dagrevyen 15.september. 17 Bergens Tidende inntok en avmålt avstand til saken og refererte til truslene som «angivelig» fra Al-Qaida. 18


AL-BAGHDADI BLE også omtalt som «angivelig» leder for irakisk Al-Qaida på en dagsnyttsending 15. september. Le Monde diplomatique spurte Gunnar Myklebust, leder i NRKs utenriksredaksjon, om hvorfor NRK ikke hadde sett nærmere på al-Baghdadis identitet. På vegne av NRK beklaget han at dette hadde inntruffet og konkluderte med at ordet «angivelig» ikke var et godt nok forbehold i saken.

Dekningen av al-Baghdadis uklare, eller manglende, identitet er preget av et nærmest totalt fravær av nysgjerrighet i norske medier. Men det kan også hende at en slik skikkelse kun fortjener å være en fotnote i begivenhetenes gang. En simpel skuespiller henvist til å utføre ordre. Al-Baghdadi kan tolkes som et symptom på en stor usikkerhet som forlanger avklaring. For hvor alvorlig er egentlig trusler hvis de blir lagt fram av en ukjent person? Og hvilken sikker informasjon har vi om eksistensen av Al-Qaida grupperingen han angivelig representerer?

Hvis al-Baghdadi i verste fall er resultat av en såkalt «psy-op», et forsøk fra utenlandsk etterretning på skape grobunn for frykt i en befolkning, stiller antagelig norsk presse svakt.

Faktisk er det allerede noen som har hevdet at dette var tilfellet med truslene mot Vilks. I nettmagasinet Counterpunch hevdet nylig skribenten Kristoffer Larsson 19 at truslene mot Vilks stammer ene og alene fra The Search for International Terrorist Entities (SITE) Institute. 20 Ifølge Larsson er dette et institutt som bedriver sionistisk propaganda. Dette gjør de ved å tilby «overvåkningstjeneste, som kan levere daglige oversettelser av terroristpropaganda og multimediale ytringer fra primærkilder til terroristnettsteder». De hevder også å kunne gå inn på passordbeskyttede nettsteder av denne typen for å finne informasjonen de trenger i forkant. De samarbeider tett med og leverer informasjon til journalister, advokatfirmaer, store selskaper, politimyndigheter, den amerikanske kongressen, og flere føderale organisasjoner i USA, inkludert the Departmentet for Homeland Security, Finansdepartementet, Immigration and Naturalization Services (INS), FBI, tollmyndighetene og Justisdepartementet. Dette er en skremmende liste hvis det Larsson hevder er korrekt, og en god grunn til å være på vakt i forhold til hvem som gir nyhetsbyråene informasjon.

Det er ingen tvil om At Lars Vilks mottok trusler i kjølvannet av dusøren som ble utlovet fra personer som følte seg provosert. Det er ingen grunn til å betvile alvoret i situasjonen for Vilks’ vedkommende. Men foreløpig er sannheten om hvem som kastet den første stein fremdeles svært uklart.

© norske LMD


Fotnoter:
1 Randi Johannessen, «Al-Qaida truer IKEA», Aftenposten, 15. september 2007. Se http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1995952.ece

2 Bjørnar Tommelstad, «Al-Qaida gir 150 000 dollar for drap på svensk tegner», Verdens Gang, 15. september 2007. Se http://nyheter.vg.no/nyheter/artikkel.php'artid=163440

3 Håkon Høgetveit, «Al-Qaida vil angripe Ikea og Volvo», Nettavisen, 15. september 2007.

Se http://www.nettavisen.no/verden/article1337112.ece

4 Vårt Land, «Truer svenskene med angrep», 15. september 2007. Se http://www.vl.no/verden/article2997732.ece

5 «Al-Qaida lover dusør for drap på profettegner», Dagsavisen,, 15. september 2007. Se http://www.dagsavisen.no/utenriks/article314928.ece

6 Sigmund Haugedal og Anders Brekke, «Al Qaida truer Ikea og Volvo», NRK, 15.september 2007. Se http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.3479294

7 En generell beskrivelse av Abu Omar al-Baghdadi finnes på http://en.wikipedia.org/wiki/Abu_Abdullah_al-Rashid_al-Baghdadi

8 «Al-Qaidas øverste i Irak arrestert», Dagbladet, 18. juli 2007. Se http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/18/506580.html

9 «Senior Qaeda figure in Iraq a myth: U.S. military», Reuters, 18. juli 2007. Se http://www.reuters.com/article/topNews/idUSL1820065720070718?rpc=92

10 «Abu Omar al-Baghdadi. Islamic State of Iraq Leader», Global security. Se http://www.globalsecurity.org/security/profiles/abu_omar_al-baghdadi.htm

11 Jomana Karadsheh og Basim Mahdi, «U.S. says terrorist in Jill Carroll kidnapping killed», CNN, 4. mai, 2007. Se http://edition.cnn.com/2007/WORLD/meast/05/03/iraq.main/

12 «- Bevæpn dere», NRK, 9. juli 2007. Se http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.2926213

13 Louise Nordstrom (AP Stockholm), «Cartoonist Hiding From al-Qaida Threat», ABC News, 17. september 2007. Se http://abcnews.go.com/International/wireStory'id=3613504

14 «Al-Qaeda Offers Bounty for Killing Cartoonist and Editor», Associated Press, 15. september 2007. Se http://www.editorandpublisher.com/eandp/news/article_display.jsp'vnu_content_id=1003641215

15 Eugene Brandal Laran og Hilde Marie Tvedten, «Al-Qaida truer med å angripe Ikea og Volvo», Dagbladet, 15. september, 2007. Se http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/09/15/512174.html

16 Bjørgulv Braanen, «Den gode fiende», Klassekampen, 18. september 2007.

17 NRK Dagsrevyen, 15. september 2007. Se http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/288376

18 Se Øystein Hauge, «Truet på livet», Bergens Tidende, 17. september 2007. http://www.bt.no/kultur/article410874.ece

19 «The Dog with the Head of the Prophet. Something is Rotten in Sweden», Counterpunch, 18. oktober 2007. Se http://www.counterpunch.com/larsson10182007.html

20 Se http://www.siteinstitute.org/ (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal