Fri flyt av fattigdom

Frihandelsavtalen NAFTA har hatt ødeleggende virkninger på Mexicos landbruk. I de 17 årene som har gått siden avtalen trådte i kraft har sterkt subsidierte amerikanske landbruksprodukter oversvømt landet og ruinert millioner av småbønder. Mens USA fortsetter å beskytte sitt landbruk, vil ikke de meksikanske lederne stevne USA for avtalebrudd. Resultatet er at Mexico er blitt avhengig av et oversubsidiert amerikanske landbruk. Og verre skal det bli. I år fullbyrdes liberaliseringen av handelen med landbruksprodukter mellom Canda, USA og Mexico.

Midtnatt 1. januar 2008. Under et stort banner med parolen «Sin maíz no hay país» («uten mais intet land») danner tusener av meksikanske jordbrukere en menneskekjede i Ciudad Juarez, en av grenseovergangene til USA. Det er årsdagen for Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) mellom Canada, Mexico og USA fra 1. januar 1994. Bøndene demonstrerer mot den totale liberaliseringen av jordbrukshandelen som nå trer i kraft. Heretter vil det ikke være toll på mais, bønner, sukker og melkepulver – basismatvarer i meksikanernes kosthold.

I flere byer kommer det krav om reforhandling av NAFTA. Ifølge bondeorganisasjonene er resultatet av avtalen entydig: «To millioner arbeidsplasser i jordbruket er forsvunnet, to millioner hektar jord ligger brakk og åtte millioner meksikanske jordbrukere har blitt tvunget til å emigrere til USA,» sammenfatter Víctor Suárez, direktør for Forbundet av handelsvirksomheter i landbruket. Den amerikanske forskeren Laura Carlsen uttrykker denne virkeligheten på følgende vis: «Hver time importerer Mexico mat for 1,5 millioner dollar, og i løpet av den samme timen flytter 30 meksikanske bønder til USA.»

Konkurranseutsettingen av jordbruksproduksjonen har bare gjort de allerede avgrunnsdype ulikhetene mellom disse landene enda større. Representant for de meksikanske maisbøndene, Carlos Salazar, forklarer: «Vi dyrker 27 millioner hektar, USA 179 millioner. Produksjonssubsidiene er 700 dollar for en meksikansk bonde, mot 21 000 dollar for en amerikansk. Avkastningen er på 8,4 tonn i USA og 7,2 tonn i Canada, mot 2,5 tonn i Mexico.» Nesten halvannen million meksikanske småbønder kan komme til å lide under at grensene blir åpnet helt. En gjenforhandling av jordbruksdelen av NAFTA – som juridisk sett er mulig – står imidlertid ikke på dagsordenen. I januar 2007 nektet Mexico til og med å støtte Ottawa i å stevne USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO) for subsidiene som gis til de amerikanske maisbøndene. For landbruksminister Alberto Cardenas «forandrer 1. januar ikke stort: 90 prosent av maisen importeres allerede tollfritt, og prisene på det internasjonale kornmarkedet stiger stadig på grunn av etanoletterspørselen. Vi kommer til å øke vår maisproduksjon de nærmeste årene, ettersom det igjen lønner seg å dyrke mais.»

Ministeren måtte ikke bare berolige bøndene, men også forbrukerne. Det var så vidt et år siden «tortillakrisen». Den kontinuerlige prisstigningen på landets viktigste matvare i 2006 (14 prosent) var nær ved å lede til en sosial krise av stort omfang, og brakte nytt liv i debatten om landets avhengighet av den amerikanske maisen. Selv om man mener prisstigningen skyldtes spekulasjon (store bedrifter gikk sammen for å øke prisene), tvinger det faktum at stadig mer mais i USA brukes til å produsere metanol, prisene opp og reduserer forsyningene til næringsformål. Siden NAFTA trådte i kraft er Mexico blitt avhengig av den amerikanske produksjonen, som er subsidiert og dermed billigere. Denne storimporten har ruinert de meksikanske bøndene. Enhver prisøkning på tortillaen truer med å sulte ut millioner av meksikanere. Av den grunn demonstrerte kvinner ved marsjere gjennom Mexico bys gater mens de slo på gryter i begynnelsen av 2007, og tvang regjeringen til å importere ytterligere 600 000 tonn amerikansk hvit mais, etablere et nødsfond og innføre en makspris.


SIDEN 1994 HAR Mexico tredoblet kornimporten. 40 prosent av landets matforsyning er avhengig av den – 60 prosent av risen, 50 prosent av hveten, 23 prosent av maisen og nesten all soyaen. «I dag er Mexico tvunget til å importere basisvarer, uansett hva markedsprisen er,» sier Armando Bartra, leder for Instituttet for studier av utviklingen i landbruket. Landet bruker mer enn en tredjedel av inntektene fra oljeeksporten på denne importen.

Basismatvarer – i tillegg til produkter utviklet av den amerikanske næringsmiddelindustrien – har invadert landet. En av de uventede konsekvensene av denne endringen av folks vaner er økende fedme. 30 prosent av de voksne – det vil si 44 millioner meksikanere – lider nå av fedme, mens 40 prosent er overvektige. Dette legger beslag på 21 prosent av det offentlige helsebudsjettet. I sin tale til nasjonen 1. januar 2008 benektet presidenten denne virkeligheten: «NAFTA har vært gunstig for oss forbrukere. Vi har fått større valgfrihet og høyere kvalitet til bedre pris.»
Krisen i jordbruket innrømmes likevel, blant annet av Verdensbanken. Primærnæringen blir betraktet som NAFTAs store taper. Forskerne nyanserer dette ved å påpeke at de punktene i avtalen som angår landbruket, ikke er blitt respektert – og at dette vel å merke gjelder begge sider. Ifølge dem ville følgene av avtalen ha vært mindre dramatiske, hvis de ble respektert.

På meksikansk side innrømmes det faktisk at regjeringen «ofret» landbruket under forhandlingene. Et kriminelt valg, ettersom mer enn en tredjedel av befolkningen bodde på landet i 1994. Dessuten har beskyttelsestiltakene for følsomme produkter (deriblant mais) som skulle gjelde i 14 år, aldri blitt iverksatt av Mexico. Allerede i 1996 bestemte Mexico seg for å importere amerikansk mais i stor skala, utover de avtalte og avgiftsfrie kvotene. I 2001 støttet den meksikanske presidenten Vicente Fox (tidligere direktør for Coca-Cola Company i Latin-Amerika) importen av fruktose fra amerikansk genmodifisert mais til bruk i drikkevareindustrien, i stedet for meksikanske sukkerrør, selv om næringen hadde store problemer.
Derimot gjorde den lovgivende og den utøvende makt på amerikansk side det de kunne for å innføre en serie straffetiltak mot meksikanske produkter, i strid både med avtalene og egne lover. Tomatprodusentene i Sinaloa måtte slåss i fire år for å få tillatelse til å eksportere til USA, som «beskyttet» bøndene i Florida. I dag er det avocadobøndene i Michoacán som blir møtte med «hygieneregler» innført ene og alene for å bremse konkurransen fra Sør.

I tillegg har Mexicos regjering avskaffet de fleste av hjelpeprogrammene til landsbygda. Ifølge OECD har støtten til bøndene sunket fra 28 prosent av bruttoinntekten i landbruket i 1991–93 til 14 prosent i 2004–06. Og støtten har framfor alt gått til de største brukene. På samme tid fordoblet USA sine subsidier, spesielt eksportsubsidiene.


INSTITUTT FOR LANDBRUK og handelspolitikk, et forskningssenter for virkningen av liberaliseringen av landbruksnæringen, har med utgangspunkt i fem produkter studert den amerikanske dumpingen siden NAFTA trådte i kraft. Hvete ble solgt 43 prosent billigere enn den reelle prisen, soya 25 prosent, mais 13 prosent, ris 35 prosent og bomull 61 prosent. I 2002 ble Farm Bill (loven som bestemmer den amerikanske landbrukspolitikken, og som har blitt stemt over hvert femte år siden 1996) kraftig fordømt av de meksikanske jordbruksorganisasjonene, fordi subsidiene for maisen alene var ti ganger større enn det totale meksikanske landbruksbudsjettet. Subsidiene videreførs til tross for at – som Timothy Wise ved Institutt for utvikling og miljø på Tufts University påpeker – «en oppgivelse av den meksikanske maisdyrkingen ikke innebærer noen miljøgevinst for USA. Maisdyrkingen er en av de mest forurensende og vannslukende som finnes. Den har bredt om seg i delstater med begrenset nedbør, og krever dermed et ikke-bærekraftig nivå av kunstig vanning.»

For å svare på kritikken la den meksikanske landbruksministeren fram andre tall. Han minnet om at maisdyrkingen mellom 1994 og 2007 hadde økt fra 18,2 millioner til 23,7 millioner tonn. «NAFTA har åpnet et marked på 430 millioner forbrukere, der Mexico er blitt USAs fremste leverandør av frukt og grønnsaker.»10

Storgårdene nord i landet – som ofte eid er av amerikanske selskaper og der arbeiderne har elendige arbeidsvilkår – benevnes som «de få som tjener på NAFTA». Rikdommen i jordbruket er samlet i hendene på tre prosent av produsentene. Enten myndighetene liker det eller ei, vokste Mexicos BNP årlig med 1,9 prosent mellom 1995 og 2004, noe som var langt under resten av Latin-Amerika,11 og svært skuffende for et land med mer enn 100 millioner innbyggere.

Finansdepartementet relativiserer tallene, og hevder det ikke er mulig å vurdere handelsrelasjonene mellom USA og Mexico kun ut fra resultatene i jordbrukssektoren. «Vi har mer å vinne på å fortsette integrasjonen med Nord-Amerika. Andre sektorer er i dag viktigere for vår økonomi enn jordbruket, og sett under ett er resultatet av NAFTA meget positivt,» erklærer James Salazar Salinas, underdirektør i avdelingen for «handelsforhandlinger». Ifølge forkjemperne har NAFTA angivelig spilt sin rolle ved å øke varebyttet mellom partnerne kraftig.


DEN BILATERALE handelen mellom Mexico og USA har i snitt økt med ti prosent per år. Mexico er blitt USAs tredje største handelspartner og det nest største markedet for amerikanske produkter. Varebyttet med Canada har mer enn doblet seg, selv om det fortsatt er beskjedent i volum. Avtalen har også gjort det mulig å øke kraftig de direkte utenlandske investeringene. Mellom 1994 og 2006 har amerikanske bedrifter investert 120 milliarder dollar i Mexico, det vil si mer enn 60 prosent av de totale investeringene i landet.

Men bruttotallene forteller ikke om virkeligheten befolkningen opplever. Handelsveksten har ikke skapt så mange arbeidsplasser som man regnet med – bare 80 000 i snitt hvert år for de 730 000 meksikanere som årlig entrer arbeidsmarkedet.12 Dessuten er disse nye stillingene først og fremst i såkalte maquiladoras, fabrikker hvor man monterer deler som importeres fra (og reeksporteres til) USA. «Den klassiske liberalistiske teorien om at handelsåpning øker antallet arbeidsplasser i landene med overskudd av arbeidskraft, har blitt kraftig tilbakevist,» mener Sandra Polaski, forsker ved Carnegie Endowment for Intenational Peace.13

Las maquiladoras som dukket opp på 60-tallet har blitt enda mer utbredt med NAFTA. Ikke desto mindre reduserte importen av tollfrie materialer svært raskt de indirekte virkningene sektoren kunne ha hatt på den nasjonale økonomien og spesielt på sysselsettingen. «I dag importerer las maquiladoras 97 prosent av materialene sine,» fastslår Polaski. «Og denne modellen går igjen i den klassiske industrisektoren, der produksjonen i stor utstrekning er avhengig av komponenter som før 1994 ble levert av meksikanske produsenter.»

Dette systemet har gjort Mexicos finanser sårbare, og landet er blitt tvunget til å redusere de sosiale utgiftene og støtte seg mer på oljeinntektene for å balansere budsjettet. Dessuten «gjør importen av produkter med stor merverdi at handelsbalansen overfor USA viser underskudd, [og kommer til å gjøre det] også i 2008 ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Og dette skjer til tross for den oppsiktsvekkende økningen i eksportomfanget,» forklarer Enrique Peter Dussel, doktor i økonomi ved Universitetet i Mexico by (UNAM).

Siden 2001 har maquiladora-sektoren vært i tilbakegang – et fenomen NAFTA-forsvarere litt for raskt tilskriver «11. septembereffekten». Verdensbanken mener for sin del at «fordelene NAFTA har gitt Mexico er uttømt», og at «nedgangen i sysselsettingen innenfor maquiladora-sektoren kommer til å bli øke.» Dette er en måte å si at andre oppadstigende land har gjort seg gjeldende på listen over de mest lønnsomme produksjonsstedene.

Ifølge banken er de meksikanske lønningene fire ganger høyere enn de kinesiske. Mexico var det første «lavlønnslandet» til å undertegne en frihandelsavtale med USA. Men etter hvert som Washington undertegnet slike avtaler med andre stater og nye land ble med i WTO, ble de relative fordelene ved denne avtalen utvisket. Mexico var forøvrig det siste landet til å godkjenne betingelsene for Kinas medlemskap i WTO i 2001. Og med god grunn. Medlemskapet ga støtet til en nådeløs konkurranse for de viktigste sektorene i landets eksportøkonomi: bil-, tekstil- og elektronikkindustrien. Allerede i 2003 ble Beijing den nest største eksportøren til USA, foran Mexico.
Produktivitetsøkningen – som var nødvendig for å opprettholde bedriftenes konkurransedyktighet – har ikke medført lønnsøkninger. Lønnsnivået har heller ikke nærmet seg det nordamerikanske, igjen i motsetning til liberalistisk økonomisk teori og til løftene fra NAFTA-forkjemperne. Inntektsforskjellene har stadig vokst siden NAFTA trådte i kraft i de tre landene, men de vokser mest i Mexico. I sammenligning med foregående periode (1984–1994) har ti prosent av de meksikanske husholdene opplevd inntektsøkning, mens for 90 prosent har inntekstnivået sunket eller stagnert. I januar 2008 økte den meksikanske regjeringen minimumslønnen med to pesos (én krone) – minimumsdagslønnen (51 pesos, 28 kroner) tilsvarer nå halve «varekurven» beregnet til 100 pesos (55 kroner).

Hva lever så meksikanerne av? Halvparten av den yrkesaktive befolkningen henter en ekstrainntekt fra den uformelle sektor, og en tredjedel av befolkningen er avhengig av økonomisk støtte fra slektninger i utlandet, de berømmelige «remesas». I 1995 var disse på 3,6 milliarder dollar, i 2006 hadde de økt til 23 milliarder.14

Ifølge forkjemperne skulle NAFTA bremse utvandringen. Daværende riksadvokat i USA, Janet Reno, uttalte: «Vi kommer først til å redusere strømmen av immigranter den dagen disse immigrantene finner et anstendig arbeid i Mexico. Avtalen vil skape sysselsetting.»15 Virkeligheten ble en helt annen: Mens utvandringen økte med 95 prosent fra 1980 til 1994, steg den fra 1994 til 2006 med 452 prosent!16

NAFTA skulle også øke respekten for menneskerettighetene i Mexico, landet skulle knyttes nærmere til «demokratiets forsvarere i verden», som er USA. Avtalen skulle bidra til miljøet, ren teknologi skulle overfører fra den store storsinnede naboen i nord. Dette er løfter ingen lenger snakker om, for tilfeller på begge områdene er situasjonen blitt betydelig verre.


MED UTGANGSPUNKT I bonderevolusjonen i begynnelsen av 1900-tallet begrenset eller forbød den meksikanske grunnloven utenlandske investeringer, særlig i jordeiendommer. Etter NAFTA kan en utenlandsk virksomhet eie inntil 100 prosent av kapitalen i meksikansk infrastruktur (lufthavn, havn, motorvei, tog, petrokjemisk fabrikk, gassdistribusjon). Slik har avtalen radikalt endret det meksikanske landskapet. Og «NAFTA pluss» – som den kalles av pressen – kan komme til å vise seg enda mer radikal.

Avtalens egentlige navn er Det nordamerikanske partnerskap for sikkerhet og velstand (SPP), et initiativ som offisielt ble lansert under toppmøtet i Waco i Texas 23. mars 2005 av herrene George W. Bush (USA), Vicente Fox (Mexico) og Paul Martin (Canada). De tre lederne stilte seg bak anbefalingene fra en arbeidsgruppe med navnet «The independent task force on the future of North America» [uavhengig arbeidsgruppe for Nord-Amerikas fremtid]. Gruppen besto av Det kanadiske bedriftslederrådet,17 Council on Foreign Relations og Consejo Mexicano de Asuntos Internacionales – organisasjoner som utelukkende representerte bedrifter.18 Rapporten med navnet «Å skape et nordamerikansk fellesskap», som først ble offentliggjort to måneder senere, kom med 39 forslag som skulle føre til at det ble etablert «et sikkert økonomisk fellesskap». De tre mennene i Waco foreslo ikke noe annet.


UNDER DET ANDRE toppmøtet i Cancún i mars 2006 ble Det nordamerikanske konkurranserådet (NACC), bestående av 30 forretningsmenn (ti per land), offisielt opprettet. Det ble støttet av et annet råd som omfattet 200 bedrifter og ifølge pressemeldingen hadde til formål «å fastslå SPPs prioriteter og å styre den dyptgående integrasjonsprosessen.» Verken de nasjonale parlamentene eller fagforbundene var invitert. Ifølge professor i internasjonale relasjoner ved Montréal-universitetet, David Chapdelaine, «nyter bedriftslederne som utgjør NACC, godt av en privilegert adgang til alle nivåer i SPPs hierarki. Beslutningsmyndighet delegeres til underordnede organer. Sammensetningen til disse organene, i likhet med sted og dato for møter, offentliggjøres ikke, noe som innebærer et betydelig underskudd av demokratisk legitimitet.»

I sin siste rapport lover NACC gull og grønne skoger i toner som minner lovprisningen av NAFTA i 1994: «SPP er både strategisk og realistisk […]. Grunnprinsippet er å bidra til å forbedre måten de tre landenes økonomier fungerer på, og samtidig forbedre sikkerheten og livskvaliteten overalt i Nord-Amerika.» Hvordan har så bedriftene tenkt seg å forbedre livskvaliteten? NACC ser to måter å gjøre det på: «sikre og gjennomsiktige grenser i Nord-Amerika, og sikker adgang til lønnsom energi.»

Den frie flyten gjelder utelukkende varer og naturressurser (akvedukter, olje- og gassledninger og korridorer forskjellige transporttyper). På energiområdet går NACC inn for å åpne gass- og oljemarkedet. Det foreslås at meksikanerne delprivatiserer det offentlige oljeselskapet Pemex, at gassvirksomheten skilles ut. NACC har til og med funnet et navn til det nye selskapet: Gasmex.

Den meksikanske regjeringen har tatt til seg forslagene. I juli 2007 presenterte president Felipe Calderón «Det nasjonale infrastrukturprogram 2008 – 2012» slik: «Målet er å gjøre Mexico til en av de viktigste logistiske plattformer i verden ved å utnytte våre geografiske og handelsmessige fordeler.» I år skal Kongressen ha en høring om et konstitusjonelt reformprosjekt for å åpne Pemex’ kapital. Er dette det som skal til for å bedre livskvaliteten overalt i Nord-Amerika? Si det til de meksikanske bøndene om det …
Oversatt av E.N.


Fotnoter:
1 Laura Carlsen, NAFTA Free Trade Myths Lead to Farm Failure in Mexico, Americas Program Policy Report, Washington DC, desember 2007

USA er jordens fremste produsent og står for 44 prosent av verdens maisproduksjon. Landets eksport representerer 65 prosent av salget i verden.

USA er jordens fremste produsent og står for 44 prosent av verdens maisproduksjon. Landets eksport representerer 65 prosent av salget i verden.

Intervju med ministeren i W Radio, 1. januar 2008.

Av de 49 millioner registrerte fattige, lever 12,4 millioner i ekstrem fattigdom. «Estadisticas de la pobreza en México», Instituto Nacional Mexicano de Estadisticas, Geografía e Informatica (INEGI), Mexico, 2007.

José Romero og Alicia Puyana, «Evaluación integral de los impactos e instrumentación del capítulo agropecuario del Tlcan», Secretaria de Economía, Mexico, 2006.

Statistikk fra Det meksikanske trygdeinstituttet (IMSS), september 2007.

Agriculturale Policies in OECD Countries ? Monitoring and Evaluation, OECD, Paris 2007.

United States Dumping on World Agricultural Markets, The Institute for Agriculture and Trade Policy (IATP), Cancun, 2004.

Timothy A. Wise, NAFTA: A Cuationary Tale, The Americas Program at the Interhemispheric Resource Center, Silver City, 2002.

10Pressemelding, Landbruksdepartementet, Mexico by, desember 2007.

11Argentina (2,6 prosent), Brasil (3 prosent), Peru (5,3 prosent), Chile (4,5 prosent). Den var også lavere enn veksten hos naboene i Mellom-Amerika: Costa Rica (4,1 prosent), Guatemala (2,8) eller Honduras (2,1 prosent). Summary of Food and Agricultural Statistics 2003, FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Roma, november 2004.

12Instituto Nacional de Estadísticas geografía e Informática de México (INEGI) og Secretaria de Trabajo y Previsión Social (STPS), Encuesta Industrial Mensua, Servicio de Información y Estadística, México.

13«Leçons de l?Alena pour l?hémisphère» (NAFTAs konsekvenser for verdensdelen), studie bestilt av FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD), São Paulo, Brasil, juni 2004.

14«Las remesas familiars en México, inversion de los recursos de migrantes.» Banco central de México, februar 2004.

15Pressemelding fra Det hvite hus, Washington D.C., 12. oktober 1993.

16Darío López Villar, «Migración de Mexicanos desde y hacia Estados Unidos: estadísticas, problemáticas y retos», Dirección de Análisis y Estudios Demográficos del Instituto Nacional de Estadística, Geografía e Informática, México by, 2006.

17Se Dorval Brunelle, «L?interaméricanité jetée aux oubliette», franske Le Monde diplomatique, februar 2008.

18Blant andre Campbell, Chevron, Ford, FedEx, General Electric, General Motors, Kansas City Southern Industries, Lockheed Martin, Merck, Mittal Steel, New York Life, UPS, Wal-Mart, Whirlpool, Scotiabank og Suncor.

David Chapdelaine, «Le PSP: un processus d?intégration continentale en deficit démocratique» (SPP ? en kontinental integrasjonsprosess med demokratisk underskudd), La Chronique des Amériques, Observatoire des Amériques, Montréal, august 2007.

 Enhancing Competitiveness In Canada, Mexico, and the United States: Private-Sector Priorities for the Security and Prosperity Partnership of North America (SPP). Initial Recommendations of the North American Competitiveness Council (NACC), NACC, Ottawa, februar 2007.