Flyktninger i sør, barrierer i nord

Over hele kloden finnes det flere hundre tusen mennesker som har rett på internasjonal status som flyktninger, men de forblir i skyggen og utenfor statistikkene. I tillegg kommer enda flere hundretusener av såkalte «økonomiske innvandrere» som i desperasjon trosser de samme farene som andre flyktninger for å unnslippe like utsatte situasjoner.

«Jeg og kollegene mine ventet ved tollposten for å telle alle menneskene som krysset grensen, og slik beregne det umiddelbare behovet for nødhjelp,» forteller William Spindler, talsperson for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som var utplassert i Rwanda i 1996. «Vi ventet 20 000 mennesker i løpet av dagen, og vi hadde de samme små manuelle telleapparatene som flyvertinner bruker for å bekrefte antallet passasjerer ombord i flyene. Vi registrerte mellom 20 000 og 30 000 flyktninger i timen! Alt i alt kom vi opp i 350 000 i løpet av en dag. Med andre ord dobbelt så mange mennesker som det bor i en by som Genève, som måtte ha mat og medisinsk assistanse øyeblikkelig. Hva kunne vi gjøre? Ingenting, virkelig ingenting. Hjelpeløse måtte vi nøye oss med å registrere antallet fødsler og dødsfall langs veien, og gi førstehjelp til de som var innen vår umiddelbare rekkevidde.» Når man opplever en folkeflukt av slike dimensjoner – noe som heldigvis ikke skjer hver dag – er det umulig å organisere nødhjelp de første timene. Og det er nettopp i dette tidsrommet befolkningen er mest utsatt.

UNHCR som ble opprettet av FNs generalforsamling for å hjelpe til i forbindelse med humanitære kriser, har klart å skape en administrativ struktur som gjør det mulig for dem å gi nødhjelp til 500 000 mennesker på under 48 timer. Et slikt tilbud kan ikke improviseres, og har mange fordeler: 300 administratorer og helsepersonell på «vakt» på verdens fem kontinenter, klare til å rykke ut øyeblikkelig; flere hundre tusen plastikkpresenninger, telt, bøtter, kjøkkenredskap, pledd, myggnett, lastebiler, prefabrikkerte depoter og elektriske generatorer som står klare til å fraktes av en armada av transportfly av typen Antonov fra lagerhus i Dubai, København, Amman, Accra eller Nairobi; støtte fra FNs matprogram (UNWFP) for omfattende transport av mat, og fra utallige ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) i de aktuelle landene. Humanitære redningsaksjoner begynner som et kappløp med tiden for å redde liv: gi mat, medisinsk assistanse og husly. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Fascinationen af revolutionen

Default thumbnail
Neste sak

Sultens flyktninger

Andre saker om Migrasjon

0 kr 0