Årets Kåring

Toppsakene i kåringen Censored 20081 omhandler radikale endringer av det amerikanske lovverket i forhold til politi- og militærmyndighet. Første sak beskriver opphevelsen av garantien om rettsikkerhet i amerikansk lovgiving. Military Commissions Act (2006) gjør det mulig å arrestere amerikanske statsborgere uten at de stilles for retten og med ubegrenset fengslingstid. Sak to markerer også et lovmessig paradigmeskifte. Hvis det erklæres unntakstilstand i USA tillater den nye John Warner Defense Authorization Act (2007) presidenten å utplassere tropper og ta kontroll over heimevernsenheter i alle delstater uten samtykke fra guvernøren eller lokale myndigheter.2 I sak seks støter vi på noe som kan ligne på en generalprøve på den nevnte unntakstilstanden. Der rapporteres det at Justisminister Alberto Gonzales i 2005 og 2006 under kodenavnet Operasjon Falcon godkjente massearrestasjoner av opptil 30 000 ulovlige immigranter mistenkt for kriminalitet. Mye tyder på at kun 12 prosent av de arresterte kunne mistenkes for kriminelle handlinger. Det egentlige motivet for operasjonen var antagelig å samkjøre landets politimyndigheter i tilfelle presidenten vil ta over landet i kjølevannet av en katastrofe eller terroristangrep.

En annen aktuell problemstilling i forhold til terrorlovgiving er sak 14. Der kan man lese at Military Commissions Act bestemmer at verken gjerningsmenn eller deres overordnede i det amerikanske militæret skal kunne straffeforfølges hvis de uttøver tortur. Forunderlig nok vil ingen innrømme å ha skrevet denne lovteksten med denne bestemmelsen. Sist av rangerte saker om radikale lovendringer er sak 20. Der får vi vite The Animal Enterprise Terrorism Act fra 2006 i høy grad kriminaliserer dyrevernsgrupper hvis deres aktivitet minsker inntjeningen hos selskaper som eksperimenterer med eller handler med dyr eller dyreprodukter. Loven medfører blant annet at demonstrasjoner, utdeling av løpesedler og boikott kan være straffbare handlinger.

NEST ETTER AMERIKANSK lovgiving legger årets kåring vekt på USAs og Vestens relasjoner med utviklingsland. Rangert på tredjeplass er nyheten om at USA vil opprette et militært hovedkvarter (Africom) i Vest-Afrika, som følge av regionens voksende strategisk betydning i forhold til oljeproduksjon. På fjerdeplass følger Oxfam Internationals avsløring av destruktive handelsavtaler mellom vestlige land og land i den tredje verden. På femteplass kan man lese at gjestearbeidere har bygget den nye amerikanske ambassaden i Irak under tvang og uverdige arbeidsforhold. I samme temaområde er det en skare andre saker: at USA gjennomfører en nyliberal invasjon av India; at såkalte «gribbefond» truer fattige lands evne til å nedbetale gjeld; at store deler av rekonstruksjonsarbeidet i Afghanistan er et bedrag; at FN-tropper har begått massakre på Haiti; at masseanholdelser av mexicanske innvandrere i USA skjer for å bli kvitt de som ikke er under gjestearbeiderkontrakter; at det forrige presidentvalget i Mexico ble rigget av Det hvite hus; at har USA søkt WTO om immunitet for utbetaling av ulovlige subsidier til landbruket, og at Mexicos befolkning og velferd trues av innvandring av rike amerikanere.

Et tredje sentral tema er dessuten krigen mot terror. På dette feltet framheves saker som relasjonen mellom firmaet Blackwater og Bush-administrasjonen, at Osama Bin Laden ikke er ettersøkt av FBI for terrorangrepene 11. september, 2001 på grunn av manglende bevis, hvordan den demokratiske senatoren Dianne Feinstein har en økonomisk interessekonflikt i Irak, og hvordan amerikanske medier på grunnleggende vis har feilsitert den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejads angivelige trusler om å utslette Israel.

Ellers kan kåringen by på flere mindre undertema. Et av disse er helse og genetikk, der sak 15 avslører at kjemiske stoffer i næring og omgivelser kan endre den genetisk koden til framtidige generasjoner. Sak 17 er i samme kategori, og handler om hvordan militæret og storkonserner har forurenset det amerikanske drikkevannet. Velferdssamfunnet er for øvrig også viet oppmerksomhet i sak ni som handler om hvordan USAs infrastruktur i økende grad blir privatisert. Det gjelder også sak 25 hvor det etterlyses debatt om hvorvidt USAs urbefolkning vil tjene på Bush-administrasjonens planer om å utnytte energireserver på deres reservater.

Det bør også kanskje nevnes at årets publikasjon ikke er fullstendig blottet for en viss galgenhumor. Ofte er blir det hevdet at sakene til Project Censored ikke trykkes i hovedstrømspressen fordi de har måttet vike til side for overskrifter av større samfunnsmessig betydning. En pekepinn på at en slik påstand ikke medfører riktighet er kåringen «Junkfood-nyheter og nyhetsmisbruk». Et prominent eksempel på hvordan dette foregår kan være nyheten fra februar 2007 om at en rettsdom fastholdt Bush-administrasjonens myndighet til å holde terrormistenkte fengslet i ubegrenset tid samt å nekte dem rettergang en sivil domstol. Nyheten ble totalt overskygget av skandaler rundt popstjernen Britney Spears, og mediene var mest opptatt om hun etter dette var skikket til å være mor eller ei. I samme periode overså mediene en analyse av 2005-folketellingen som viste at 16 millioner amerikanere levde i dyp fattigdom. Av disse var én av tre under 17 år og to av tre kvinner. Flertallet av de fattige familiene er forsørget av enslige kvinner. Ni andre saker avslører liknende groteske kontraster. For hver måned av året dokumenterer kåringen at de viktigste hindringene for seriøs journalistikk i USA er filmstjerner og tv-kjendiser.

Kim Bredesen. © norske LMD

Fotnoter:
1

2