Hjemmeskole – for anarkister og fundamentalister

Stadig flere amerikanske familier velger å ta barna ut av skolen for å undervise dem selv. De offentlige skolene har fått et svært dårlig rykte etter flere massakre de siste årene og budsjettkutt. Samtidig er mange misfornøyde med hva som læres.

I Ohio, delstaten som avgjorde utfallet av det siste presidentvalget, banker hjertet til Middle America. Et Amerika som kjenner den økonomiske krisen på kroppen, hvor man ser framveksten av konservativ ideologi i et sosialt terreng man skulle trodd ga god grobunn for venstresidens ideer. Dypt inne i den tidligere gruvedalen renner elva Hocking. Luften surrer av kvitringen fra rødstruper og andre småfugler. Her står eneboligen til familien Tompkins, som har to kjennetegn: Det kunstige fossefallet hvor en tam skilpadde gneldrer omkring, og stuen som er gjort om til dokumentasjonssenter. Et forbløffende værelse, som et ekstra påbygg, med veggene dekket av hundrevis av bøker av alle mulige slag. Det er ingen tavle her, men dagligstuen til familien Tompkins utgjør et av flere tusen private klasserom hvor foreldrene selv underviser barna sine. Det kalles hjemmeskole, eller «homeschooling».

Under hyllene troner to datamaskiner som er tilkoblet internett med bredbåndslinje. «Et av prinsippene ved hjemmeundervisning går ut på at når du ikke vet noe, så fins det sikker noen andre som gjør det. Enten en som surfer på nettet, en slektning til noen i kooperativet, eller forfatteren av en bok på biblioteket,» forklarer Jane Tompkins, en tidligere professor i kunsthistorie ved universitetet i Athens, Ohio. De to barna hun underviser, 12 år gamle Will og 15-åringen Becky, følger nøye med. Hver morgen begynner skoledagen med bønn og bibellesing, i stedet for troskapsløftet til flagget som er vanlig ellers i amerikansk skole.
Det er ingenting revolusjonært i huset til disse hjemmeelevene. Barna sitter stille i «timen», de lytter til «lærerens» undervisning, og de må gjøre lekser. Eneste synlige forskjell med det tradisjonelle amerikanske skolesystemet: Will, Becky og de to ungene til en katolsk nabo får ikke karakterer, arbeider i eget tempo, og kan avbryte timen når som helst. Innholdet i undervisningen er i store deler basert på den vanlige læreplanen, og er satt sammen ut fra hva moren deres kan og hva de har lyst til å lære. Blant annet pianotimer, historie, naturfag, matematikk og maskinskriving. Nysgjerrigheten deres synes å være grenseløs. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Computer malfunction

Default thumbnail
Neste sak

Kærlighedens udløbsdato

Andre saker om Utdanning

0 kr 0