Landeveiens galeislaver
I 2016 leverte den første førerløse lastebilen varer i USA. Den teknologiske revolusjonen truer eksistensen til de amerikanske lastebilsjåførene, som allerede er presset fra alle kanter.
Hushjelpene gjør opprør
Millioner av hushjelper fra fattige provinser hjelper den indiske middelklassen i deres drøm om en vestlig livstil. I sommer gjorde de opprør.
Progressiv tendens
På slutten av 90-tallet fikk NBA mye negativ presseomtale. Flere stjerner var involvert i slåsskamper og rettssaker for voldtekt og kokainbruk. Tribunene var bare halvfulle og sporten fikk rykte på seg for å være for voldelig. Mange lurte på om NBA ville overleve etter at den folkekjære og upolitiske Michael Jordan la opp. Ligaen skjerpet sanksjonene mot spillere de mente var for røffe, som Ron Artest og O. J. Mayo. Mens politiske spillere ble bannlyst, slik som Craig Hodges som ble kastet ut i 1992 etter at han dro til Det hvite hus iført en afrikansk tunika og overleverte president George H. Bush et brev som fordømte krigen mot «de fattige, indianerne, de hjemløse og ikke minst mot afroamerikanerne». Under en kamp mellom Detroit og Indianapolis i november 2004 begynte spillerne å slåss og slagsmålet spredte seg til tribunen. Etter hendelsen hentet NBA-sjef David Stern inn en av president Bushs rådgivere for å bedre forholdet til et rystet basketpublikum. Det ble innført flere regler, blant annet kleskode. Mange av spillerne mente den var rasistisk, fordi den forbød symboler fra den svarte gettokulturen: do-rags (svart tørkle bundet rundt hodet), hettegensere, capser, baggy bukser, medaljer, solbriller og joggesko. Spillerne måtte kle seg som forretningsmenn når de representerte klubben offentlig. Stern opprettet også NBA Cares, et sosialt program hvor spillerne må drive veldedighet på sykehus, politistasjoner eller i områder utsatt for naturkatastrofer. Siden 2005 har programmet brukt 270 millioner dollar på veldedighet. Sosialistliga Over ti år etter at kleskoden ble innført, er publikummet tilbake igjen. I likhet med tv-kanalene. Og dollarene regner ned over NBA-franchisene, som nå framstiller seg som et sted for mangfold. De siste årene har mange amerikanere begynt å se på NBA som en progressiv liga. I 2014 bannlyste NBA eieren av Los Angeles Clippers etter flere rasistiske uttalelser. To år senere flyttet forbundet den symbolske All Star Game-kampen (mellom ligaens beste spillere) fra North Carolina i protest mot delstatens LGBT-fiendtlige lover. NBA straffer ikke spillere som varmer opp med trøyer som støtter protestbevegelsen mot politivold, Black Lives Matter, eller kritiserer Trump. Men NBAs kvinneliga har ikke samme frihet. I juli i fjor fikk tre lag – Phoenix Mercury, Indiana Fever og New York Liberty – en bot på 50 000 dollar hver etter at flere spillere hadde gått med trøyer med påskriften «#Icantbreathe».1 Ordene Eric Garner ytret elleve ganger mens politiet kvalte ham til døde i New York 17. juli 2014. Ordene er et av slagordene til Black Lives Matter. Spillerne fikk også en bot på 500 dollar. Det er natt og dag sammenlignet med den politiske aktivismen på 1960-tallet.» «Det er natt og dag sammenlignet med den politiske aktivismen til idrettsutøverne på 1960-tallet. Men i dagens USA framstår NBA nesten som en sosialistliga,» bemerker den franske baskethistorikeren Nicolas Martin-Breteau.2 Se Nicolas Martin-Breteau, «Un ’sport noir’? Le basketball et la communauté africaine-américaine», Transatlantica, Paris, nr. 2, 2011. Aktivismen går ikke nødvendigvis utover inntektene. Et slående eksempel er amerikansk fotball-spilleren Colin Kaepernick, som unnlot å reise seg under nasjonalsangen
Fåfengt klassereise på basketbanen
Med tretti millioner spillere er basketball en av de mest populære idrettene i USA, og et bilde på en illusorisk sosial mobilitet.
Når fakta faller
World Trade Centers skyskrapere slutter aldri å falle på ReOpen911s årsmøte.
Loggbok fra landsbygda
Le Monde diplomatiques utsendte har tilbrakt fem uker i den lille landsbyen Merlieux-et-Fouquerolles i nordfranske Picardie for å følge valgkampen og det den gjør med en landsby.
Livet som rik i en fattig by
I det avindustrialiserte Skottland fylles bankkontoene til de rike, mens fattigdommen brer om seg. I Glasgow er det hele 28 år i forskjell i forventet levealder mellom de rike og de fattige bydelene. I enkelte bydeler er forventet levealder nede i 54 år for menn. Da er det bra at byen har nok av rike filantroper som kan veilede de «fordervede» fattige. Er dette løsningen statsminister Cameron håper skal veie opp for budsjettkuttene?
Russerne og Guineas privatiserte juvel
Guinea antas sitte på en tredjedel av verdens bauxittreserver, reserver som har havnet på russiske hender gjennom oppkjøp av Guineas statlige gruveselskap. Men til innbyggernes store skuffelse har russerne verken modernisert utvinningen eller videreført de sosiale tiltakene til det tidligere statsselskapet.
Hjemmeskole – for anarkister og fundamentalister
Stadig flere amerikanske familier velger å ta barna ut av skolen for å undervise dem selv. De offentlige skolene har fått et svært dårlig rykte etter flere massakre de siste årene og budsjettkutt. Samtidig er mange misfornøyde med hva som læres.