Historien Hollywood kastrerte

Skotten Mark Millar er det siste tiårets mest profilerte og kontroversielle superheltforfatter. Med karakterer som er tøffere enn toget, spektakulær action, sort humor og en haglskur av politisk ukorrekte innfall, har han gitt ny energi til blant annet Spider-Man og X-Men. Best er han når han skaper sine egne, stormannsgale univers. Han har allerede laget det han selv beskriver som en oppfølger til Bibelen (Chosen, 2004) og har i et intervju erklært at drømmeprosjektet er å samle kremen av tegneserie- og science fiction-forfattere til å skrive en Das Kapital for det 21. århundret. Kinoaktuelle Wanted er ikke helt der, men er et overflødighetshorn av alt som gjør en Millar-historie fascinerende. Filmen ble en av sommerens store kassasuksesser i USA. En påkostet og virkelig spektakulær produksjon, regissert av det russiske fantasyfenomenet Timur Bekmembetov og med Angelina Jolie og Morgan Freeman i sentrale roller. Wanted som film er spennende underholdning, men etter de første ti minuttene er det en ganske annen historie enn Millars som fortelles.

I tegneserien har superskurkene utradert heltene. I all stillhet har de bygd opp et Illuminati-aktig brorskap og tatt styringen i verden. Wanted utfordrer supersjangerens tradisjonelle moralske rammer ikke bare ved å la skurkene triumfere, men også med sin beundrende skildring av brorskapets utskeielser i sex, mord og plyndring. Filmen snur opp-ned på tegneseriens konspiratoriske premiss: skurkene har blitt helter og samfunnskonspirasjonen overskygges av et personlig hevntokt. Ingen hadde vel forventet at Millars provokative nihilisme skulle komme uberørt gjennom Hollywood-maskineriet. Filmens nyinjiserte moral er likevel en oppsiktsvekkende drastisk omskriving. Brorskapet består, men som heltemodige leiemordere som opprettholder stabiliteten i samfunnet. Motto: Drep én, redd tusen. Millars hedonister er omskolert til kalkulerte altruister. Særlig patetisk er nyversjonen av hvordan hovedpersonens far blir skutt. I filmen fyker han rundt i en imponerende skuddveksling på toppen av skyskraperne. Millar – derimot – kvester ham mens han rigger til en orgie med to unge gutter.


SUPERHELTENES MODUS operandi er å verne samfunnet mot trusler og gjenopprette det globale status quo. Med sin skjulte identitet og suverene krefter er de tegneserienes største konspirasjon, riktig nok godartet. I mange nye tegneserier er dette konspiratoriske elementet mer selvbevisst og problematisert, og det er mer direkte koblet til virkelighetens politikk og samfunnshendelser. Trendsettere har vært britene Grant Morrison og Warren Ellis: Morrison med The Invisibles og The Filth, om henholdsvis revolusjonære og samfunnsbevarende skyggeorganisasjoner, og Ellis med blant annet skrevet Planetary (en supergruppe som avslører store, fordekte hendelser) og Global Frequency (et aktivistnettverk som beskytter befolkningen mot skadevirkninger av myndighetenes hemmelige prosjekter).
En nyere konspiratorisk serie er The American Way, skrevet av John Ridley – en av manusforfatterne bak krigsfilmsatiren Three Kings. Her skildres superheltene som en myndighetskonstruksjon som skal samle befolkningen og inspirere til tro på fremtiden, utviklet gjennom genetisk manipulasjon og iscenesatte nyhetsklipp. Handlingen foregår på begynnelsen av 60-tallet, og superheltene må på sitt symbolske vis håndtere romvesener, kommunisme og normoppløsning – med Cubakrisen og borgerrettskampen som aktuell referanseramme. Dette er en av det siste årets beste superserier, både underholdende og interessant som analyse av offentlig manipulasjon.

Vi finner en lignende hang til konspirasjoner også i spenningsserier uten superkrefter. Thrilleren Losers, hvor andre bok nylig kom på norsk, tar utgangspunkt i CIA som en demokratiundergravende konspirasjon. Hovedpersonene er en gjeng CIA-avhoppere, som saboterer den CIA-styrte handelen med narkotika og våpen. For å avdekke etterretningens korrupsjon, havner de nå i brennbare Midt-Østen, og boken forteller også om hvordan gruppen ble til. Losers er en spennende serie med finurlige actionsekvenser. Historien oppleves virkelighetsnær, men den skjemmes av at figurene og dialogen til tider er krampaktig bråkjekk.


UKJENTE JONATHAN Hickman har overrasket mange, inkludert undertegnede, med den usedvanlig stilsikre spenningsserien The Nightly News. Nyskapende er en merkelapp som sjelden gir mening, men skal den brukes må det blir for å beskrive Hickman. Med sidecollager av tegneserieruter, snakkebobler, kart, diagrammer og nyhetsmeldinger er boken på bristepunktet av hva som kan fungere innenfor en lesbar, dramatisk helhet. Men det fungerer så definitivt, godt hjulpet av en skarp strek og designbevisst fargebruk. Hickman har levert et av de mest overbevisende eksemplene jeg har sett på infotainment i tegneserieformat. Konspirasjonen han spinner er rettet mot massemediene: en voldelig kult terroriserer profilerte mediepersonligheter, som en reaksjon på alle de karrierene og familiene nyhetsmediene har ødelagt på grunn av feil og slurv. Mens en serie som Wanted mest er opptatt av konspirasjonens pirrende underholdningsdimensjon, er Hickman langt mer politisk potent i sitt angrep på medienes innflytelse og maktkonsentrasjon. Kanskje noe for George Clooney?

© norske LMD. Wanted har norgespremiere 12. september.






Fotnoter:
1 Mark Millar og J. G. Jones, Wanted, Top Cow, 2005.

John Ridley og Georges Jeanty, The American Way, Wildstorm, 2007.

Andy Diggle og Jock, Losers, Dårlige odds, Egmont / Serieverket, 2008.

Jonathan Hickman, The Nightly News, Image Comics, 2007.