Kapitalisme og evolusjon

«En ny verden, en ny kapitalisme» var tittelen på et symposium Frankrikes president Nicolas Sarkozy arrangerte sammen med den tidligere britiske statsministeren Tony Blair, WTO-leder Pascal Lamy og forbundskansler Angela Merkel i Paris i januar, der de alle talte for en ny kapitalisme bygd på «moralske verdier», uten finansspekulasjonens «pervertering» av kapitalismens tilgrunnliggende godhet. En måned senere møttes EUs finansministere i Berlin for å forberede det kommende G20-toppmøtet i London 2. april. Budskapet var klart, god moral skal redde kapitalismen, eller som Sarkozy sa det i Berlin: «Vi må gjenreise kapitalismen fra grunnen av og gjøre den mer moralsk.»

Foreløpig har de europeiske lederne funnet ut at de uheldigste finansproduktene (såkalte hedgefond) skal reguleres litt strengere og at det er på tide å se litt nærmere på skatteparadisene. Men de har ikke kommet med noen konkret forklaring på hvordan dette skulle kunne gjøre kapitalismen mer moralsk, eller for den saks skyld, hva som gjør den moralsk i utgangspunktet.

Etter hvert som finanskrisen har gått over til å bli en økonomisk krise og en ideologisk krise, har kapitalismeforkjemperne funnet en enkel og perfekt syndebukk, slik Kristin Clemet demonstrerer i det nyeste nummeret av Samtiden: «Markedet er ikke bare en abstraksjon eller et system. Det består av mennesker som […] av og til gjør noe dumt eller ondt. Vi kan ha dårlig smak, dårlig skjønn, lav moral eller mangelfull kompetanse.»¹ Det er mennesker som svikter, ikke markedet, eller systemet, altså er det bare menneskers umoral som er problemet. Eller sagt på en annen måte, det er ikke teorien det er noe feil med, men virkeligheten. Og i denne virkeligheten foregår det for tiden en gigantisk redningsoperasjon for dette systemet som ikke retter seg mot de menneskene som har de motsatte av de ovennevnte egenskapene, ei heller mot mennesker per se, men en langt mer dominerende aktør i dette systemet, nemlig aksjeselskapet. Går disse milliardene til noe som i motsetning til mennesker, har høy moral og komplett kompetanse?

I DEN KANADISKE dokumentarfilmen The Corporation (2003) undersøkes den logiske konsekvensen av at aksjeselskapet i de fleste land er definert som rettssubjekt på linje med mennesker. Dokumentarfilmen stiller det enkle spørsmålet: Hvilke personlighetstrekk viser aksjeselskapet hvis vi bedømmer det som om det var et menneske, altså et moralsk vesen? Svaret er opplagt: «psykopat», grunnleggende umoralsk, kynisk, manipulerende, uten det minste hensyn til (med)mennesker.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Bestill nå

Fornyes til 199,- per kvartal

Det retoriske, «moralske», poenget i dokumentaren viser tydelig problemet med ideen om en moralisering av kapitalismens subjekt: AS-ets eksistensform er annerledes menneskets. Dets etos, væremåte, er underlagt en annen og langt klarer definert norm enn mennesket, nemlig profitt. Men AS-et består jo av mennesker?

At disse økonomiske og ideologiske redningsoperasjonene sammenfalt med 200-årsmarkering av Darwins fødsel er selvfølgelig en ren, men talende tilfeldighet. Viljen til å gjøre kapitalismen levedyktig, er øyensynlig langt større enn viljen til å utvikle nye og mer «bærekraftige» produksjons- og verdiregimer, noe man metaforisk kunne gjort et billig poeng av ved å si at man forsøker å unnslippe naturlig seleksjon. Men er det ikke mulig å trekke slutningen i The Corporation utover analogiene og spørre om ikke AS-et er en del av evolusjonen, slik en av romanfigurene i Thomas Pynchons roman Against the Day argumenterer for på 1920-tallet:

«Sett at det skjedde med oss, i den siviliserte verden, at en `annen livsform’ bestemte seg for å bruke mennesker […]. Evolusjon. Ape utvikler seg til menneske, vel, hva er neste steg – fra menneske til hva? En sammensatt organisme, det amerikanske aksjeselskapet, for eksempel, som selv Høyesterett har anerkjent som rettssubjekt, en ny levende art, en som overgår så å si alt et enkeltmenneske kan gjøre for seg selv, uansett hvor intelligent og mektig det er.»²

Milliardene, om ikke trilliardene, som for tiden strømmer ut av diverse statskasser ser ut til å bekrefte tesen: AS-et er en livsform som ikke bare er langt mektigere enn enkeltmennesket, men også har en annen livsnorm, en annen vilje som menneskene, dets komponenter, er underkastet. Og hvis mennesket er underkastet denne arten, og dermed underkastet dets etos, som fra et menneskelig perspektiv, hvis vi skal følge The Corporation, er «psykopatisk», hvordan skal denne arten kunne bli moralsk i menneskelig forstand gjennom regulering og «moralisering» av de enkelte bestanddelene som er underkastet dens vilje? I bioteknologiens tidsalder bør vi dermed spørre oss, ut fra en menneskelig egoisme, om det ikke hadde vært bedre å skape en ny «sammensatt art» som er litt mer moralsk eller i det minste ikke er en direkte trussel mot biotopen mennesket lever i?

© norske LMD

1
Kristin Clemet, «Til forsvar for det frie marked», Samtiden, nr. 1, Oslo, 2009, s. 12.
2
Thomas Pynchon, Against the Day, Vintage, London, 2007, s. 164–165.