Det begynte med dette tordenbraket fra etterkrigstidens himmel. I 1952 utkom Peau noire, masques blancs («Svart hud, hvite masker») – «en psykoanalytisk fortolkning av det svarte problem». Innledningen erklærte: «Vi har som mål intet mindre enn å befri den fargede fra seg selv. Vi vil gå meget langsomt fram, for her finnes det to sider: den hvite og den svarte.»
Forfatteren, Frantz Fanon (1925–1961), var både psykiater, essayist og aktiv politisk forkjemper for uavhengighetskampen til Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) i Algerie, en uavhengighetskamp han gjorde til sin egen. Fanon fra den franske øya Martinique i Antillene er en av disse svarte tenkerne som Frankrike alltid har hatt vanskelig for å akseptere betydningen av i en historie som imidlertid tilhører alle. Som radikal antikolonialist er han en intellektuell som man fortrinnsvis ignorerer ved å kalle ham «mislykket profet». Men denne tenkeren som førte en høyst litterær og retorisk penn, kan bidra til å kaste lys over ikke bare vår historie, men også dagens debatter og betraktninger. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
