Økologisk framtidswestern

Legendariske Enki Bilals siste album Animal'z er en science fiction-fabel om hva som kan skje hvis ikke klimaforhandlingene kommer ut av dødvannet etter København-toppmøtet. Selv om Bilal skyr politisk agitasjon, er framtidsbildene hans ofte rammende samtidssatire.

Franske Enki Bilal er en av de europeiske tegneserienes få superstjerner. Et nytt album trykkes i flere hundre tusen eksemplarer, og originaltegningene hans auksjoneres ut for millionbeløp. Gjennom sine egne science fiction-epos og de eldre politiske albumene tegnet etter manus av Pierre Christin, har 58 år gamle Bilal skapt seg et renommé som en substansiell og samfunnskritisk serieskaper. Men stjernestatusen skyldes vel så mye tegningenes voldsomme uttrykksfullhet, på bristepunktet av mange motsetninger: dyster og sensuell, kjølig og intens, rufsete og elegant, gusten og fargerik – kitsch og ekte.

Bilals siste album Animal’z, som nylig utkom på dansk og dermed er tilgjengelig også i norske seriebutikker, er en fabulerende tilnærming til miljøkamp og økokatastrofe. Science fiction er Bilals hjemmebane, men det er første gang at framtidsbildene hans har en så direkte miljøpolitisk dimensjon. Albumet kom ut i Frankrike i fjor vår, men har ikke blitt mindre aktuelt med dødvannet i klimaforhandlingene etter København-toppmøtet.

 

ALBUMET ÅPNER med å sitere Jean Baudrillard: «Vann i pulverform: det holder å tilsette vann for å få vann.» En vittig absurditet, som også leder til seriens hovedtema om forholdet mellom det kunstige og det ekte, og mellom mennesket og naturen. I seriens framtid er jordkloden utpint. Menneskelig aktivitet har overbeskattet ressursene, og forurensningen er langt over naturens tålegrense. Neste steg i evolusjonen er mennesker som har mutert til dyrehybrider, for lettere å kunne overleve i de ekstreme vilkårene.

I Animal’z tvinger altså miljøkrisen fram en oppløsning av det skillet mellom menneske og natur som industrisamfunnets ideologi, enten den har vært religiøs eller sekulær begrunnet, bygger på.

Sammen med forfatteren Christin laget Bilal på 70- og 80-tallet flere album i en slags politisk magisk realisme, kalt «Légendes d’aujourd’hui» (Legender av i dag). Seriene skildret voldsomme spenninger og myndighetsovergrep i de vesteuropeiske landene, og forvrengningen av de sosialistiske utopiene bak jernteppet. Det siste albumet var Jakten om sovjetkommunismen.

Bilal er i sine egne serier mindre politisk enn Christin, i den forstand at han er mer fabulerende enn agiterende. I et intervju om Animal’z med det franske tegneserietidsskriftet dBD forteller Bilal at han ikke liker miljøbevegelsen, og at det som opptar ham mest er de erkjennelsesfilosofiske aspektene ved økokrisen.2

Samtidig har Bilal flere ganger vist seg som en ganske så direkte satiriker med sine framtidsbilder, enten det gjelder totalitære regimer, manipulasjon av massemedia, kloning eller fanatisme.

Det første større verket han selv skrev var trilogien om romfareren Nikopol, som etter å ha vært nedfrosset i kretsløp rundt jorda i tretti år, lander i en totalitær verden anno 2023. Åpningsalbumet Udødelighetens pris3 skildrer et fascistisk Paris, styrt etter brød og sirkus-prinsippet. Den reelle makten ligger hos kirken, som er korrumpert og har stivnet i en ytre prakt uten vesentlig innhold. Klasseskillene er store, men innbyggerne underholdes av en blodig ishockey-variant. Hovedtema i siste bind, Frost ved Ekvator,4 er streben etter det fullkomne og makthavernes institusjonalisering av en teknisk rasjonalitet som sikrer deres posisjon, men ikke tjener innbyggerne. I denne framtiden er alt tilsynelatende målbart og konkurransestyrt.

I Bilals andre hovedverk, Monster-tetralogien,5 er hovedhandlingen lagt fire år senere, til 2027. Framtidsbildet er en ekstrapolering som Bilal benytter til utfall mot religiøse mørkemenn og nihilistiske kunstuttrykk. Boka er mer direkte en kommentar til krigen i Jugoslavia og 11. september.

Terrororganisasjonen Obs-curantis-ordenen samler utbrytere fra de tre største monoteistiske religionene (jødedom, kristendom og islam) med støtte fra afrikansk mafia, og har som mål å utslette all kunnskap om historie, vitenskap og kultur. Bilal setter minner og historisk erindring som motgift til vold og framtidige tragedier. Monster-tetralogien er hans mest personlige serie. Den griper tilbake til bakgrunnen fra Jugoslavia, hvor han ble født i Beograd i 1951 og vokste opp før familien ti år senere flyttet til Paris.

 

DEN NYE SERIEN Animal’z foregår i en ikke tidfestet framtid. Klimaendringene har slått inn for fullt. Både naturen og samfunnsstrukturene er destabilisert. De menneskene som har overlevd jakter på sjeldne oaser hvor det er mulig å bosette seg. Rent drikkevann finnes nesten ikke. Det er en kamp alle mot alle, uten sosiale sikkerhetsnett. Med sitt sosialdarwinistiske og individfokuserte verdensbilde er Animal’z en økologisk framtidswestern. Bilal har da også fortalt at han gjenoppdaget Sergio Leone, Henry Ford og Sam Peckinpah i arbeidet med serien.6

Det filmatiske aspektet er tydelig i Animal’z, både gjennom konkrete referanser og mer overordnet i fortellermåten gjennom flyten i bildeforløpene og de mange store bilderutene i breddeformat. Bilals filmatiske forbilde er Alain Resnais, som han også samarbeidet med på begynnelsen av 80-tallet da han tegnet scenedekor, kostymer og plakat til filmen La vie est un roman. Han har dessuten regissert flere spillefilmer, den siste Immortel (Ad vitam) fra 2004 basert på Nikopol-trilogien.

Sivilisasjonssammenbruddet serien skildrer kommer også til uttrykk i albumets tegnestil. Det er en rystende uro i de rufsete, men samtidig detaljrike, tegningene. Bilals tegninger er verken typisk karikatur eller realisme, mer en egen type fantastisk naturalisme (igjen disse motsetningene) som er fascinerende å se på og gir serien en solid atmosfære.

Streken er løsere enn før. Ifølge Bilal er den nesten skisseaktige stilen en reaksjon på det enorme arbeidet med Monster-tetralogien, som han brukte 12 år på. Etterpå ville han ikke se snurten av verken akryll-tuber eller pensler. Animal’z er tegnet i sort på et nokså grovt grågrønt papir. Denne fargen dekker både personene og miljøet, utfylt av noen elementer i blått, rødt eller hvitt.

Bilal viser seg også som en dyretegner av rang. Med tilsynelatende raske, improviserte streker og sparsomme lag av farger gir han både dyr og mennesker en imponerende stofflighet. Animal’z er et framtidsbilde til å føle og frykte.

© norske LMD
Enki Bilal, Animal’z, Faraos Cigarer, 2010, 100 sider.