I morgen, i morgen …

I 1948 nølte USA med å anerkjenne Israel. I 2011 nøler Obama ikke med å blokkere et palestinsk medlemskap i FN. USAs veto tar nok en gang sikte på å utsette beslutningen og satse på bilaterale forhandlinger. Israels forakt for folkeretten levner disse få sjanser til suksess.

Helt siden antikken har paradokset Zenon fra Elea formulerte hjemsøkt logikken: Kan den raske Akilles vinne et kappløp hvis motstanderen får et forsprang på 100 meter? Nei, svarer Zenon, Iliadens helt vil aldri innhente motstanderen: Avstanden vil bli halvert, så vil denne avstanden igjen halveres, også videre i det uendelige, uten at distansen mellom de to noensinne vil bli null.

Den samme uendelige maratonen bega PLO seg ut på for flere tiår siden. Hver tilbakelagt etappe bringer målet, en egen stat, tilsynelatende nærmere, men det gjenstår alltid en halvering av distansen, et siste vilkår å oppfylle, en siste innrømmelse. I 1999 annonserte PLO at organisasjonen ville erklære en palestinsk stat, etter en midlertidig periode med «selvstyre» på Vestbredden og i Gaza i tråd med Oslo-avtalen fra 1993. USA og EU lobbyerte og i bytte mot en rapport stadfestet EU under et toppmøte i Berlin i mars 1999 sitt «engasjement for å vurdere å anerkjenne en palestinsk stat». (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0