Proletariatets diktatur i Gotham City

I The Dark Knight Rises viser Hollywood seg ute av stand til å forestille seg ekte folkemakt uten vold. Men tanken om at Occupy-bevegelsen kan ta makten og etablere et folkedemokrati på Manhattan er åpenbart absurd. Hvorfor drømmer da en Hollywood-kassasuksess om det?

The Dark Knight Rises viser nok en gang hvordan kassasuksesser fra Hollywood er presise indikatorer på våre samfunns ideologiske knipe. Handlingen er kort fortalt: Åtte år etter hendelsene i den forrige Batman-filmen, The Dark Knight, hersker det lov og orden i Gotham City. Med de ekstraordinære fullmaktene politisjefen Gordon har fått av loven Dent Act, har han nesten utryddet vold og organisert kriminalitet. Han har likevel dårlig samvittighet for å ha dekket over Harvey Dents forbrytelser (da Dent forsøkte å drepe Gordons sønn før Batman reddet ham, Dent falt i døden og Batman påtok seg skylden for å bevare myten om Dent og lot seg demonisere som Gothams kjeltring). Gordon planlegger å innrømme konspirasjonen på en offentlig tilstelning til ære for Dent, men beslutter at byen ikke er klar for sannheten. Bruce Wayne er ikke lenger aktiv som Batman og lever isolert i sitt herskapshus. Selskapet hans smuldrer opp etter at han investerte i et prosjekt for ren energi fra fusjonskraft, for så å stenge det da han fikk vite at kjernen kunne bygges om til et atomvåpen. Det vakre styremedlemmet i Wayne Enterprises, Miranda Tate, oppfordrer Wayne til å vende tilbake til samfunnet og fortsette sitt filantropiske arbeid.

Her kommer filmens (første) skurk inn i bildet: Terroristlederen Bane, som var med i Skyggeligaen, får tak i en kopi av Gordons tale. Banes finansielle renkespill sender Waynes selskap mot stupet og Wayne gir Miranda kontrollen over selskapet og innleder også et kort forhold til henne. (Her konkurrer hun med Selina Kyle, en innbruddstyv som stjeler fra de rike for å omfordele rikdom, men som slutter seg til Wayne og ordensmakten.) Når Wayne får vite at Bane også har fått tak i hans fusjonskjerne, vender Wayne tilbake som Batman og konfronterer Bane, som sier han tok over Skyggeligaen etter Ra’s Ghuls død. Etter å ha forkrøplet Batman i nærkamp, sperrer Bane ham inne i et fengsel det så å si er umulig å rømme fra: Fangene forteller Wayne at den eneste som noensinne har lykkes å rømme fra fengselet var et barn drevet av nødvendighet og ren viljestyrke. Mens den fengslede Wayne kommer seg etter skadene og trener seg opp som Batman, klarer Bane å gjøre Gotham City til en isolert bystat. Først fanger han størsteparten av byens politistyrke under jorda, så ødelegger han de fleste broene som forbinder byen til fastlandet og annonserer at hvis noen forsøker å forlate byen vil han detonere Waynes fusjonskjerne. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Anerkjennelse eller sosial rettferdighet

Neste sak

En fet planet

Mer Film

Didaktikk uten pekestokk

Éric Rohmers filmografi skriver seg tilbake til begynnelsen av sekstitallet, ofte med moral som erklært tematikk.

0 kr 0