Hemmeligheten bak den finske skolen

Alt fra franske liberalister til britiske trotskister valfarter til Finland for finne ut hva som gjør at landets skole kommer ut på topp i de internasjonale rangeringene. Finnene selv bryr seg lite om rangeringene og ser på skolevesenets suksess som del av en helhet.

Verken porter eller gjerder sperrer inngangen til barneskolen i finske Rauma. For å komme inn på skolen må du bare gå forbi en stor garasje med sykler og leker. Alt fra gymsalen til musikkrommet synes å være laget for å ønske barn velkommen. I skoletimen på 45 minutter har engelsklærerinnen fem forskjellige aktiviteter. Hun fanger alles oppmerksomhet fra første sekund, med en ball som går rundt til de som tar ordet. En ikke ukjent metode i klasserom i andre land, men med i snitt 12,4 elever per lærer – et av de høyeste snittene for barneskoler i Europa – er den spesielt effektivt her.

I midten av august er innhøstingen ennå ikke ferdig når Fanny Soleilhavoup og Fabienne Moisy følger barna sine til deres andre skolestart i Finland. De to permitterte franske lærerne bor i Finland hvor deres ektemenn jobber. De forestilte seg aldri at valget av en lokal skole, i stedet for den franske skolen de fikk tilbud om, skulle snu opp ned på deres oppfatning av skolen. «Mine tre sønner er i ferd med å bli bra folk,» sier Claire Herpin, som har bestemt seg for å holde seg langt unna Frankrike. «Her respekterer man at de er annerledes. De respekterer de andre. Lærerne er flinke til å oppmuntre dem og få fram det beste i dem.» Dysleksi, frafall og tidlig utvikling: De to familiene opplevde noen relativt vanlige situasjoner, men det franske skolevesenet klarte ikke å ta seg av dem. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Bunnløst og håpløst forelsket

Neste sak

Den arabiske våren, år 3

Mer Utdanning

Kina kopierer Harvard

President Xi Jinping liker å rakke ned på vestlige verdier. Likevel har kinesiske myndigheter kopiert Harvards utdanningsprogram for offentlige ledere. Over hundre tusen kinesere har tatt mastergraden som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet.

«Elevene må deles inn i små øyer»

Etter over tretti år som lærer, har forfatteren Nathalie Quintane skrevet om det franske skolevesenet i boka Un hamster à l’école, «En hamster på skolen», som vi her trykker et utdrag fra.

Vestens arvelige meritokrati

Ordet meritokrati ble oppfunnet på 1950-tallet som en advarsel mot et samfunn styrt av de mest intelligente og høyest utdannede, hvor makten endte med å gå i arv. Denne dystopien synes nå å være i ferd med å bli virkelighet.

Akademisk anglifisering

Middelmådig engelsk blir stadig mer utbredt som universitetsspråk på bekostning av nasjonale språk. I Nederland er engelsk nå dominerende.

Forskjellen mellom Norge og Finland

I motsetning til finske elever, havner de norske elevene rundt gjennomsnittet i OECD i lesing, matematikk og naturfag. Skolesystemene i Norge og Finland har mye til felles. Begge har satset på enhetsskolen og har få privatskoler. Begge land har skoletimer på 45 minutter og tre fjerdedeler av lærerne er kvinner. Norske og finske jenter leser mer på fritiden og gjør det bedre på skolen enn guttene.

0 kr 0