En reise i Schengens utkant

«Bestefaren min har bodd i fem forskjellige land uten å flytte fra landsbyen sin.» Det er kvelende varmt i den lille byen Tjatsjiv langs elva Tisza ved den vestlige foten av Karpatene. Karpato-Ukraina ligger i dag i Ukraina, men var lenge en del av Østerrike-Ungarn, før området etter Trianon-traktaten 4. juni 1920 ble overført til den nyetablerte republikken Tsjekkoslovakia.

Sándor Igyárto er ukrainsk statsborger med ungarsk opprinnelse og har et yrkesliv som toller bak seg. «Etter at ungarerne kom tilbake i 1938, ble bestefaren min innrullert i den ungarske hæren og sendt til Østfronten. Han ble deportert til Sibir etter den sovjetiske annekteringen i 1944. Han kom ikke tilbake før etter Stalins død,» forteller han og tar et langt drag av den amerikanske sigaretten, mens noen svetteperler dukker opp ved tinningen.

I Tjatsjiv lever protestanter, katolikker, gresk-katolske og ortodokse side om side. På torget i sentrum er det reist monumenter til ære for både partisanene under «den store fedrelandskrigen» (navnet på andre verdenskrig i Sovjetunionen), sovjetiske soldater drept i Afghanistan, og østerriksk-ungarske soldater som falt under første verdenskrig. Velkommen til Europas sentrum – ifølge østerriksk-ungarske geografer som i 1887 satte opp en bauta i den lille byen Rakhiv noen kilometer lenger vest. I dag er Karpato-Ukraina en glemt utkant langs EUs grenser i øst, inneklemt bak «Schengen-linja» som skiller Ungarn, Slovakia og Polen fra Romania og Ukraina. For innbyggerne her er Europa like i nærheten, på den andre siden av kontinentets siste «mur», en grense som både skiller og brødfør.

I likhet med resten av Sentral-Europa var Karpato-Ukraina lenge et multikulturelt samfunn, med ungarere, rutenere, ukrainere, tyskere, rom og jøder. Men identitetsforenklingen som ble satt igang på begynnelsen av 1900-tallet, skjøt fart da Ukraina ble uavhengig i 1991. Folketellingen i 2001 viste at det bare er 50 000 ungarere igjen i Karpato-Ukraina, det vil si tolv prosent av befolkningen, mot 17 prosent i 1921.2 «Hvert år emigrerer fem–seks tusen mennesker til Ungarn,» fortsetter Igyárto. «For her er det ingen framtidsutsikter, den økonomiske situasjonen er alvorlig.»

I grensebyen Tsjop, en tidligere sovjetisk jernbanehavn i krysningspunktet mellom Ukraina, Ungarn og Slovakia, har det de siste årene kommet mange nye, dyre boliger. «Det er ikke noe mystisk: De som har fine hus, driver med smugling,» forteller en anonym lokal journalist. «Det går mest i sigaretter og migranter.» Ungarerne i Karpato-Ukraina, som er isolert fra Kiev av Karpatene og over 800 kilometer med dårlige veier, vender seg resolutt mot vest: De ser på ungarsk tv og følger Budapest-tid, som ligger en time etter tidssonen i Kiev.



Ubrukelig på arbeidsmarkedet

Ingenmannslandet som tidligere skilte Sovjetunionen og Folkerepublikken Ungarn, voktes av politi, hunder og varmedetektorer. Hvert år forsøker hundrevis av pakistanere, afghanere og somaliere å forsere denne hindringen. «Å passere koster rundt 5000 euro. Det er så godt som umulig å komme seg over uten å gi penger til grensevaktene,» sier Haruni, en somalier som har ventet to år i regionhovedstaden Oujhorod på å komme seg videre. Sommeren 2012 ble det oppdaget to tunneler til Slovakia. 13 000 kartonger med smuglersigaretter, til en verdi av 130 000 euro, ble beslaglagt. «De fleste lever ene og alene av småsmugling,» forteller sosiologen Antal …rkeny. «For etter innføringen av Schengen er disse områdene enda mer avskåret fra EU enn før.»

Rundt fem mil lenger sør ligger byen Berehove.3 Den ser ut til å ha ligget i dvale en god stund. En hundeflokk streifer rundt i de smale sentrumsgatene. Tidens tann har falmet pastellfargene på de gamle ungarske bygningene. Også her skorter det på arbeidsplasser, med unntak av noen italienskeide tekstilfabrikker der makslønna er 250 euro i måneden. «Vi prøver å holde på de unge, men mange flytter til Ungarn så fort de er ferdig med studiene,» sier Ildikó Orosz. Hun er leder for det ungarske instituttet i Karpato-Ukraina, oppkalt etter den ungarske nasjonalhelten Frans 2 Rákóczi. «I regionene der vi er i mindretall, går barna på ukrainsk skole og blir gradvis assimilert, selv om det før i tiden ikke var noen som snakket ukrainsk i området.» Innenfor disse lenge omstridte grensene snakket slaverne hovedsakelig rutensk, et språk ukrainske nasjonalister ikke anerkjenner som et eget språk. «Vi ble påført store lidelser på 1900-tallet. Vår intellektuelle elite ble sterkt svekket. Takket være dette instituttet, som ble stiftet i 1996, kan unge ungarere i Karpato-Ukraina få en fullverdig utdanning på sitt eget morsmål. Det ukrainske universitetet tilbyr ikke det.»

På veien mellom Berehove og Uzjhorod ligger Palanok-slottet, i sin tid tilholdssted for fyrsten Frans Rákóczi, som i 1703–1711 førte uavhengighetskrig mot habsburgerne. «Ungarere har alltid levd her, mens staten Ukraina bare har eksistert i litt over tjue år. I dag prøver man å framstille oss som noe rart, men vi har våre egne skoler, organisasjoner og politiske partier. Selvfølgelig er vi en del av samfunnet og forholder oss som best vi kan til de sittende myndighetene. Men vi forventer ingenting av den ukrainske staten,» konstaterer Betty Henkel, en ung arbeidsledig universitetsutdannet kvinne.

Viserektor ved det karpato-ukrainske universitetet i Uzjhorod, Roman Ofitsynskyi, er skeptisk til dette autonome systemet: «Utdanningsløpet ved instituttet i Berehove gir ingen framtidsmuligheter. Ikke bare fordi ungarsk er ubrukelig på arbeidsmarkedet i Ukraina, men også fordi de prioriterer filologi og historie framfor konkrete fag. Hvor mange historielærere trenger de? På vårt universitet har vi et institutt for ungarske studier, og egne stipender til ungarsktalende studenter, ofte på bekostning av andre studenter. De snakker om diskriminering, men i virkeligheten er de ekstremt privilegerte.»



Ungarskifisering

Ukraina har vært uavhengig siden 1991 og er et land som fortsatt bygger sin identitet. De språklige skillelinjene mellom den russisktalende østlige delen og den vestlige delen, der man både finner de ukrainsktalende og en rekke minoriteter, åpner for politisk spill av alle slag. «I sovjettiden slo russiske tjenestemenn og soldater seg ned i Karpato-Ukraina, og vi ble utsatt for en massiv ’russifisering’. I 2004 støttet dermed ungarerne oransjerevolusjonen ledet av Victor Jusjtsjenko og Julia Timosjenko,» forteller István Csernicskó, viserektor ved Ungarsk institutt i Berehove. «Men de nye makthaverne ønsket ikke regionalisme i Karpato-Ukraina av frykt for at den østlige delen av landet ville få for stor autonomi. I stedet tvang de igjennom ukrainsk overalt der det var mulig. Minoritetene i Ukraina er tatt som gisler i disse identitetskonfliktene.»

Viktor Janukovitsj kom tilbake til makten i 2010 etter at Julia Timosjenko tapte presidentvalget. I august 2012 undertegnet han en lov som gir minoritetsspråkene offisiell status i regioner der de brukes av over ti prosent av befolkningen. En effektiv måte å mobilisere russiske velgere og sikre seg stemmer fra minoritetene på, noen uker før parlamentsvalget 28. oktober.

István Gajdos er ordfører i Berehove og leder for UMDSZ (Den demokratiske føderasjonen av ungarere i Ukraina), et av to politiske partier som representerer den ungarske befolkningen i Karpato-Ukraina.4 Gajdos er valgt inn i Verkhovna Rada, det ukrainske parlamentet, etter å ha stilt til valg for Regionpartiet til Janukovitsj. «Ungarsk er nå det offisielle språket i vår valgkrets og kommune. Det var veldig viktig for oss å kunne bruke morsmålet vårt i byen vår. Den nye loven innebærer at offentlige skilt og kunngjøringer kan være på begge språk. Jeg er klar over at ikke alle ansatte i administrasjonen behersker ungarsk, men kjennskap til språket vil nå bli et kriterium for ansettelse.»

Dette er uakseptabelt for det ukrainske nasjonalistpartiet Svoboda, som fikk rekordhøye ti prosent av stemmene i parlamentsvalget 28. oktober og 38 representanter i nasjonalforsamlingen. Regionalleder Oleh Kutsin mener at «nyungarskifiseringen» i Berehove er et uttrykk for separatistiske tilbøyeligheter hos ungarerne i Karpato-Ukraina og imperialistisk politikk fra Budapest. «Ungarn gir én million dollar i året til ungarere i Ukraina. Konsulatet utsteder pass i hytt og vær, selv om ukrainske statsborgere bare har lov til å ha ett statsborgerskap! Budapest gjør alt for å avskjære ungarske distrikter fra resten av Ukraina, for på sikt å tilbakeføre dem til sitt territorium. Dette er et alvorlig sikkerhetsproblem for landet vårt.»



Arbeidsløse strømmer til Fidesz

I 2001 ble det innført et «ungarerbevis» som gjør det lettere for ungarere bosatt i Ukraina å studere og arbeide i Ungarn. De to landene har inngått en avtale om at innbyggere som bor under fem mil fra grensen, kan reise inn i Ungarn uten Schengen-visum. Siden januar 2011 har to og en halv millioner ungarere som bor utenfor Ungarn, hovedsakelig i Romania, Slovakia, Serbia og Ukraina, også hatt muligheten til å søke om ungarsk pass, også i Ukraina, som altså i teorien ikke tillater dobbelt statsborgerskap. «Ukrainske påtalemyndigheter sanksjonerer ikke innbyggere som har to pass, så lenge det ikke offentliggjøres,» sier generalkonsulen i Berehove, István Tóth, forsiktig. Han vil ikke oppgi hvor mange ukrainske innbyggere som har søkt om ungarsk statsborgerskap,5 men bekrefter den massive økonomiske støtten fra Budapest, som holder liv i universitetet, kulturorganisasjonene og de politiske partiene til ungarerne i Karpato-Ukraina.

«Det er helt på sin plass at den ungarske regjeringen bryr seg om ungarere i utlandet, men det er ikke nok,» sier en resignert Miklós Kovács, leder for Det ungarske partiet i Ukraina (KMKSZ), søsterparti til Fidesz, partiet til Ungarns statsminister Viktor Orbán. «Vi blir færre og færre for hvert år som går, og det blir stadig vanskeligere å mobilisere ungarere til å forsvare sine interesser. Vi greier å opprettholde et visst aktivitetsnivå på kulturfronten, men det blir mest folklore. Om noen år kommer vi til å forsvinne, ikke nødvendigvis som folkegruppe, men som politisk kraft. Da vil det ungarske spørsmålet være ute av verden i Ukraina.»

Mange mener at Orbán spiller på ungarsk nasjonalisme i utlandet fordi han ikke klarer å håndtere den økonomiske krisen i hjemlandet. Han kom tilbake til makten etter parlamentsvalget i 2010, da han vant en knusende seier over Sosialistpartiet. I flere år har Orbán kommet med oppsiktsvekkende utspill mot de som lengter tilbake til Stor-Ungarn. Uttalelsene vekker bekymring i naboland med ungarske minoriteter. Ungarns nye grunnlov, vedtatt 25. april 2011, understreker landets kristne røtter og «tusenårige» historie, og slår fast at «Ungarn har ansvar for situasjonen til ungarere bosatt utenfor landets grenser.» Slike formuleringer virker mobiliserende i et land hardt rammet av økonomiske nedgangstider og som fremdeles er traumatisert av Trianon-avtalen fra 1920, som amputerte to tredeler av Det ungarske kongedømmet.

I byen Miskolc, det største industrisenteret i Øst-Ungarn, femten mil fra grensen til Ukraina, vil det som gjenstår av de gamle jern- og metallfabrikkene snart klappe sammen. På begynnelsen av 1980-tallet jobbet over 18 000 mennesker på Lenin-stålverket, og to tredeler av byens 200 000 innbyggere levde direkte av tungindustrien. Denne verdenen falt i grus med overgangen til markedsøkonomi. «På 90-tallet var så mye som tretti prosent av befolkningen uten arbeid,» sier Gy…rgy Mike, byråd i Miskolc, der Fidesz kom til makten etter forrige valg. «Tekstilindustrien og banksektoren utviklet seg gradvis og tok over for tungindustrien, men folk hadde satt seg i dyp gjeld og mange av dem har ingenting i dag.» Da den økonomiske krisen brøt ut i 2008, stengte den ene butikken etter den andre i sentrum, og subsidiene fra EU, som blant annet er gått til oppussing av rådhuset, er ikke store nok til å få fart på økonomien igjen. «Den tidligere ordføreren fra Sosialistpartiet tredoblet byens gjeld, og vi kan ikke låne mer penger,» fortsetter Mike. «Arbeiderne som har mistet jobben strømmer til Fidesz.»



«En kreftsvulst på den slovakiske nasjonens kropp»

Miskolc var en «rød» bastion på 1990-tallet, men er nå også blitt et sted der det høyrepopulistiske partiet Jobbik (Bevegelsen for et bedre Ungarn) sanker stemmer. Partiet fikk 16,67 prosent av stemmene og 47 seter i parlamentet etter siste valg i april 2010. På et lite kontor i sentrum av byen sitter den lokale partilederen, Miklós Árpád, og ser tankefullt på et kart over Stor-Ungarn som henger på veggen. «Ukraina tilegnet seg Karpato-Ukraina på urettmessig vis, og ungarerne i Slovakia og Transilvania ønsket overhodet ikke å bli avskåret fra fedrelandet sitt. Fredsavtalene gikk hardest ut over Ungarn,» hevder han. «Mange ungarere bor fortsatt i disse regionene. Det er vårt lands oppgave å beskytte dem.»

Ved å utstede pass til ungarere i utlandet ønsker nok Orbán først og fremst å tiltrekke seg velgere som i utgangspunktet er positivt innstilt til ham, men det kan også være et forsøk på å øke befolkningen i landet. Ungarn har mistet 300 000 innbyggere siden begynnelsen av 1990-tallet, og fødselstallene ligger på 1,3 barn per kvinne, mens 2,1 er nødvendig for å opprettholde folketallet. Å få inn ungarere fra utlandet kan dermed være en måte å avhjelpe befolkningskrisen på. Sosiologen Zoltán Kántor avviser imidlertid denne teorien. Han anser «Trianon-passet» som en «naturlig bekreftelse av nasjonalitet». «På 90-tallet, før Ungarn ble medlem av EU, kunne utstedelse av pass ha vært et tiltak for å få ungarere i utlandet til å bosette seg i Ungarn, men det er ikke tilfellet i dag, ettersom grensene er åpne,» sier han. «Men med spørsmålet om den ungarske befolkningen i nabolandene, har Orbán snappet til seg en av Jobbiks viktigste kampsaker, og det betyr kanskje at han kan stanse deres frammarsj.»

I Slovakia ser man med bekymring på at ungarske politikere konkurrerer i nasjonalistisk retorikk, og de to landene barker stadig vekk sammen. Slovakias statsminister Robert Fico, som i sin første regjeringsperiode dannet en koalisjon med Det slovakiske nasjonalistpartiet (SNS), uttalte i 20106 at Fidesz «ønsker seg tilbake til Stor-Ungarn før Trianon (…) hvilket er en sikkerhetsrisiko for Slovakia. Forestill dere at tusenvis av landets innbyggere får ungarsk statsborgerskap: ungarske politikere ville da oppføre seg som om Sør-Slovakia var en del av deres territorium!» I juli 2009 forbød Slovakia bruk av ungarsk i forvaltningen og på offentlige steder. I 2010 ble det ulovlig å ha to pass – da kan man miste sitt slovakiske statsborgerskap. Tiltaket ble ønsket velkommen av SNS, og partileder Ján Slota omtalte ungarerne som «en kreftsvulst på den slovakiske nasjonens kropp». «Dette forbudet er helt legitimt,» mener Cyril Leško, SNS-leder i byen Prešov. «Ellers kunne den ungarske minoriteten bli fristet til å løsrive seg.»



Mitteleuropa

Rundt 500 000 ungarere bor i Slovakia, de fleste sør i landet, i områder som grenser til Ungarn. Fra landsbyen Velké Raškovce, noen få mil fra Košice, strekker en myrlendt slette seg så langt øyet kan se. Solen går langsomt ned. Jakab Elemér lar blikket vandre sørover, mot grensen til Ungarn. «Vi er ungarere, men vi er slovakiske statsborgere: Vi krever retten til å ha mer enn én identitet. Vi aksepterer ikke å bli diktert fra Budapest.» Elemér er en av 14 parlamentsmedlemmer fra partiet Most-Hid7 i Národná Rada, det slovakiske parlamentet. «I 2009 brøt vi ut av Det ungarske koalisjonspartiet (SMK) for å danne et nytt politisk parti, for vi anser oss ikke som et ’etnisk’ parti: Vi ønsker integrering i det slovakiske samfunnet, uten dermed å fornekte våre røtter og vår kultur,» sier han. En original politisk linje, all den tid flertallet av ungarske partier i utlandet har sterke bånd til politikerne i Budapest, men den har vist seg å være fruktbar. I parlamentsvalget i juni 2010 fikk partiet 8,12 prosent av stemmene, mens SMK bare fikk fem prosent etter å ha stått for en hardere nasjonalistisk linje. «I motsetning til i Ukraina og Romania er det mange blandingsekteskap i Slovakia,» forteller sosiolog Antal …rkeny. «Ungarske minoriteter er mindre innflytelsesrike sosialt sett og har derfor interesse av å integrere seg i det slovakiske samfunnet.»

Sosiologen mener at de etniske minoritetenes strategi i stor grad henger sammen med sosioøkonomiske muligheter. I Ungarn, noen kilometer fra Miskolc, viser Istvánné Sz…ll…zi, representant for Det slovakiske nasjonalrådet i landsbyen Bükkszentkereszt, stolt fram festsalen der de organiserer konserter med slovakisk folkemusikk. «Våre forfedre kom hit på midten av 1700-tallet for å jobbe i glasstøperiene rundt Miskolc,» forteller Sz…ll…si. «I dag er disse fabrikkene nedlagt, men vi er svært godt integrert i Ungarn. Ingen tenker på å flytte herfra.» I landsbyen snakker stadig færre innbyggere foreldrenes språk, selv om det fortsatt er en slovakisk barneskole der. «Dersom den økonomiske situasjonen i Ungarn forverres og det blir interessant å emigrere til Slovakia, vil nok innbyggerne i Bükkszentkereszt vurdere å vende tilbake til røttene sine,» spår …rkeny.

Da tidligere østblokkland ble innlemmet i EU i 2004, håpet man at den oppblomstringen av nasjonal identitetsfølelse som man hadde sett siden begynnelsen av 1990-tallet, ville dempes som følge av den gradvise utviskingen av grensene. Innlemmingen i EU skulle kort sagt konkretisere gjenoppstandelsen av et idealisert Mitteleuropa. Men den økonomiske krisen og EU-politikkens manglende suksess har gjort det vanskelig å overskride særegne nasjonale forhold. Kosovos uavhengighetserklæring i 2008 skapte presedens da den viste at den nasjonale identitetsbyggingens tid ikke er over på det europeiske kontinentet. Og at statsgrensene fortsatt kunne endre seg.

Oversatt av G.E.


Fotnoter:
1 Neste nasjonale folketelling i Ukraina skal gjennomføres i 2013.

2 Slovenský náučný slovník («Slovakisk encyklopedi»), bind 1, Bratislava-Český Těšín, 1932.

3 Halvparten av byen Berehoves 25 000 sier de er ungarske.

4 UMDSZ er søsterparti til det ungarske sosialistpartiet MSZP.

5 300 000 ungarere i utlandet skal ha søkt om ungarsk statsborgerskap. 180 000 pass er utstedt av myndighetene i Budapest. Egne tall for Ukraina er ikke offentliggjort.

6 Robert Fico, «La Hongrie exporte sa peste brune» (Ungarn eksporterer sin brune pest), Le Figaro, Paris, 3. juni 2010.

7 Fra det slovakiske ordet most og det ungarske míd, som begge betyr «bro».