Paul Popes poetikk

Om Paul Pope skulle lage en tegneserie fra Norge, ville den utspilt seg på Grønland eller Grünerløkka i Oslo, gjerne noen år i framtiden. Loslitte bymiljø med flerkulturell og ungdommelig farge er typisk for seriene til den 42 år gamle amerikaneren. Slik sett høver det godt at Pope inntar Se-rieteket på Schous plass andre helgen i juni, som en av hovedgjestene ved Oslo Comics Expo. Hans tradisjonsbrytende tegnestil, en fusjon av amerikanske, europeiske og japanske elementer, ser vi også spor av hos norske serieskapere som Sigbjørn Lilleeng og Håvard Johansen.

Tegneserienes Jim Morrison er han blitt kalt, og i den grad amerikanske tegneserier har fostret rockestjerner er Pope en av dem. Han er kompromissløs og grensesprengende både på vegne av eget talent og tegneseriemediet. Pope står for særegne kunstneriske ambisjoner, samtidig som han fungerer kommersielt. Rockeimaget er også fostret utenfor tegneseriene, gjennom hans egen framtoning og med plateomslag, moteillus-trasjoner og klesdesign for DKNY.

Tonen i Popes tegninger er apokalyptisk, med en visuell dramatikk der det meste alltid står på spill. De på én gang rufsete og delikate pensel-strøkene minner om japansk kalligrafi. Uten at det oppleves som motsetninger, snarere forsterkende spenninger, er stilen både røff og vakker, utfordrende og skjør. Kort sagt sexy.

Stilistisk fusjon

Mellom mainstreamens superhelter og indieserienes rølpete selvbiografier debuterte Pope for tjue år siden med kjærlighetsdramaet Sin Titulo i europeisk albumformat på eget forlag. Året etter fulgte han opp med den enda mer ambisiøse The Ballad of Doctor Richardson.2 Da startet han også science fiction-serien THB,3 influert av japansk manga og anime, som den gang var nytt for leserne. Serien var like leken som Pope var produktiv, og den ble en sensasjon.

Selv det japanske storforlaget Kodansha ble interessert i den unge amerikaneren. Så interessert at de inngikk en femårskontrakt med Pope i prosjektet «world manga» der utenlandske tegnere skulle utvikle nye mangaserier. Her havnet han i selskap med storheter som Moebius og Baru. Pope tegnet flere hundre mangasider, men bare et titalls sider av jenteserien Supertrouble kom på trykk.

Pope skapte ingen japansk suksess, men han absorberte mangastilens energi, dynamikk, uhøytidelighet og frimodige karakterer. Kunststykket er at han kombinerte det med den europeiske tradisjonens tegnehåndverk og sensualitet. Samtidig er seriene forankret i amerikanske popu-lærsjangre, ikke minst superheltserien Batman Year 1004 som utspiller seg i 2039, hundre år etter at helten ble skapt. Framtidens Gotham City er en fascinerende krysning av Tokyo og Chicago, symptomatisk for Popes stilistiske fusjon. For serien fikk Pope tegneserieoscaren Eisner Award. I høst utgir han den mer barnevennlige superheltboka Battling Boy.

I kunstboka Pulphope5 erklærer Pope at målet er å skape «verdenstegneserier, tegneserier for det 21. århundret, historier i tegneserie-mediet som kan nå ut og treffe folk overalt». Erklæringen kan synes svulstig, men er beskrivende for Popes åpne selvrefleksivitet. Boka er en fin innføring i Popes visuelle poetikk. Han siterer Picasso, som beskrev bildene sine som «en sum av ødeleggelser». Det inspirerte Pope til tegneserie-destruksjon: «For å redde tegneseriene, måtte jeg ødelegge dem,» skriver han. For den kunstneriske kosmopolitten Pope er tegneserien «elastisk, åpen og ekspansiv» med et «moralsk imperativ» om å utfordre alle tradisjoner og antatte regler for mediet.

Batman og det frie marked

Prisbelønte Batman: Year 100 har også en bihistorie kalt «Berlin Batman». Her plasserer Pope Batman i den tyske Weimarrepublik-ken rett før andre verdenskrig. Om dagen levemannen Baruch Wayne, om natten kappekledd forsvarer av økonomen Ludwig Heinrich von Mises. En talsmann for det frie markedet og sentral skikkelse i den såkalte østerrikske skolen. Von Mises bok Human Action, utgitt i 1949, er en libe-ralistisk klassiker. Nazistene konfiskerte forarbeidene til boka, som senere ble funnet i et arkiv i Moskva etter at sovjetiske styrker hadde tatt dem med fra Tyskland. Popes Batman forsøker å berge papirene og hjelpe Mises utvikle teoriene han senere skulle publisere.

Liberalismen er ikke alltid like uttalt, men som regel til stede i Popes serier. Tegneserieromanen 100 prosent6 skildrer et dystopisk New York i 2038. De politiske perspektivene er ikke noe hovedpoeng, men elementer i bakgrunnen for framtidsbildene. Pope forteller flere kjærlighetshistorier som knytter seg sammen innenfor et cyberpunkunivers. Framtiden er et skremselsbilde av en politistat der FN og USA er slått sammen og Che Guevara preger hundredollarseddelen. Det frie markedet er truet!

Oslo Comics Expo er Paul Popes første norgesbesøk. På Grünerløkka 7- 8. juni har han selskap av den ikke helt ubeslektede landsmannnen Brandon Graham og hans mangainspirerte science fiction. Andre gjester er canadieren Jeff Lemire, som alternerer mellom egne dramaserier og superhelter, teoretikeren Scott McCloud og norske serieskapere som Steffen Kverneland og Lars Fiske.

© norske LMD

Fotnoter:
1 Paul Pope, Sin Titulo, Horse Press, 1993.

2 Paul Pope, The Ballad of Doctor Richardson, Horse Press, 1994.

3 Paul Pope, THB Volume 1, nr 1-5, Horse Press, 1994–1995.

4 Paul Pope, Batman: Year 100, DC Vertigo, 2007.

5 Paul Pope, PulpHope: The Art of Paul Pope, AdHouse Books, 2007.

6 Paul Pope, 100 prosent, DC Vertigo, 2005.

(…)