Demokratisk kultur

Revolusjoner innfrir sjelden alle forhåpningene de vekker. I disse dager inntar flere hundre tusen egyptere igjen Tahrir-plassen i Kairo med krav om at president Mohammed Morsi og Det muslimske brorskapet gir slipp på makten de vant etter revolusjonen som felte Hosni Mubaraks langvarige autoritære regime. Egypterne har åpenbart ikke gitt slipp på forhåpningene som ble skapt våren 2011.

I løpet av 2011 spredte en rekke protester seg fra Egypt og Tunisia til indignados i Spania og Hellas, og Occupy Wall Street i USA. Sist-nevnte ga også støtet til en kortvarig global protestbevegelse over hele verden under merkelappen Occupy. Den store oppslutningen den gangen har så langt ikke brakt med seg noen større synlige endringer. Alle disse protestbevegelsen har siden forsvunnet som store folkelige mobiliseringer, men flere lever videre i mindre og mer varige lokale initiativ, fra bydelskomiteer i Madrid til gjeldsslettekampanjer i New York.

Men etter 2011 har det stadig kommet nye utbrudd på uventede plasser, nå nylig i Brasil og Tyrkia, i noe som kan ligne en global protestbølge. Protestene henviser stadig til hverandre og har på overflaten en svært lik strategi med okkupering av offentlige plasser, og ikke minst den samme mistroen til de etablerte politiske kreftene, både til høyre og til venstre. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Kjærlighetens gjerninger

Default thumbnail
Neste sak

Tilbake til føydaltiden

Andre saker om Leder

0 kr 0