Kjønnstrøbbel i Riyadh

Inspirert av lokale og amerikanske tv-serier har unge saudiske kvinner, uavhengig av legning, begynte å kle seg androgynt. De kaller seg selv buya, gutter.

«Det er strengt forbudt med store smykker med avvikende motiver som hodeskaller, uanstendige uttrykk og bilder av kjendiser, og piercing på uvanlige steder som haken, munnen, oppe på ørene eller i øyenbrynene,» står det på en plakat hengt opp av «kontoret for overvåking og veiledning» i den delen av Kong Saud University i Riyadh som er reservert kvinner. Formålet er å forby de ulike subkulturene som har utviklet seg på universitetsområdet, især goth og emo (mørke klær og mørk sminke), og buya. Men mange av studentene trosser forbudet.

Buya,
fra engelske boy med det arabiske hunkjønnssuffikset a, brukes nå i flere av landene på den arabiske halvøya om kvinner som kler seg i maskuline klær – skjorter, fotballdrakter eller andre vide plagg. Det vil si klær som skjuler de kvinnelige formene på en ikke-islamsk måte, i motsetning til den tradisjonelle tildekningen som skjuler de feminine formene, men ikke sår tvil om kjønnet.

De som kaller seg eller blir kalt buya, har vanligvis kort hår og ofte piercing høyt oppe på ørene eller i nesen. Noen bruker maskulin parfyme, mens andre tar et maskulint fornavn. De jeg møter, bruker sine egne dåpsnavn. De kaller seg spontant buya, en identitet med egne nettfora og mange Facebook-grupper, hvor de utveksler erfaringer, bilder og videoer.

Avisene og tv-debattene drøfter fenomenet under den patologiserende overskriften istirjal («maskulinisering»), og forbinder det ofte med «kjærlighetsforhold mellom jenter». De saudiske jentene beskriver det derimot oftest som en stil eller en subkultur.



Protest mot kjønnsroller

Studenter, både buya og ikke buya, jeg møter her henviser ofte til den amerikanske tv-serien The L-Word. Serien (tilgjengelig på nett med arabiske undertekster) startet i 2004 og følger en gruppe lesbiske i Los Angeles. Mange forteller om hvor begeistret de ble for en rollefigur: Shane McCutcheon, ofte beskrevet som den mest androgyne, med et rufsete hår som mange her har kopiert. Men på tross av denne stadig tilbakevendende referansen, dreier buya-stilen seg om mer enn en amerikansk import: Rollefigurer som overskrider kjønnsnormene blir også skapt på den arabiske halvøya. For eksempel er en av døtrene i den populære kuwaitiske serien Adil ruh buya. Denne serien om livet til en velstående kuwaitisk familie ble sendt for første gang under ramadan i 2005, altså ikke lenge etter The L-Word.

Mange buya sier at disse seriene har betydd mye for dem, ikke bare for det de har vist, men også fordi disse seriene har vært utgangspunkt for flere nettfora. Mange forklarer sin selvpresentasjon som buya med et ønske om å være menn, først og fremst for å få større frihet («Jeg vil kjøre bil, ikke gå med abaya, jeg vil puste»). De er lei av alltid å måtte fortelle foreldrene sine hvor de skal og hvor de har vært, lei av å spørre om lov til å gå ut («Foreldrene mine sier alltid: ’Du er en jente! Når går du ut? Når kommer du tilbake?’») Enkelte nekter å dekke til håret på steder der begge kjønn ferdes og klager over å måtte gå med abaya, den vide svarte drakten som straks plasserer dem i en kjønnskategori – uten den kan de så tvil om kjønnsidentiteten, eller bli oppfattet som gutter.

En buya jeg snakker med klager over at saudiske kvinner blir overbevist om at de er fysisk svake og avhengige av mennene i familien. Andre sier at de ikke er redde for å slåss – og at det kan bryte ut slåsskamper mellom de kvinnelige studentene. Noen forteller at de har vært «guttejenter» siden barndommen, mens andre bare har vært buya i noen år, som regel har de blitt det på videregående eller på universitetet. Disse fortellingene sier ikke noe om hvorfor de begynte å kle seg og framstille seg slik, men de gir mening til de vanskene de møter i hverdagen og framstår som en måte å begrunne valget i etterkant. Stilen går derfor ofte sammen med en protest mot de dominerende kjønnsrollene, men det betyr ikke nødvendigvis at det dreier seg om en bevisst strategi.



Gamle relasjoner

Selv om en rollefigur som Shane i The L-Word er både «androgyn» og «lesbisk», er koblingen mellom selvpresentasjon og legning ikke selvsagt. Dessuten er følelsesmessige eller seksuelle relasjoner med det samme kjønn i en saudisk kontekst ikke nødvendigvis en identitet man vil ha offentlige anerkjennelse av (for menn kan det bli slått kraftig ned på). De fleste buya jeg snakker med forteller meg i fortrolighet at de har hatt ulike typer relasjoner med andre jenter, men at ingen vet om det bortsett fra noen svært nære venninner.

«Foreldrene mine vet at jeg er en buya og lager masse styr,» forteller Suzan (19). «Jeg sier til dem at jeg er normal, at mitt indre samsvarer med mitt ytre. Moren min vet jo hvordan jeg kler meg, men hun skjønner ikke at jeg er lesbisk. Hun sier at jeg bare later som, men jeg sier at jeg ville måtte lekt dersom jeg lot som om jeg var jente.»

Buya
eller ikke, studentene bruker ulike ord om sine praksiser og relasjoner. En gjeng studenter viser dette når vi snakker om hvordan andre ser på buya:

Shaykha: «Det har med personlig frihet å gjøre, jeg henger med alle. Jeg er ikke i noe forhold, verken med gutter eller jenter.»

Badriyya: «Jeg har hatt noen forhold med jenter, men jeg kutta det ut, fordi islam forbyr det.»

Nura: «Jeg gikk ut med gutter, så med jenter, og så med gutter igjen.»

Badriyya: «Ingen vet om det vi forteller deg nå. Hvis de fikk vite det, ville det skapt masse trøbbel.»

Shaykha: «Men det er jo et faktum at svært få jenter liker verken jenter eller gutter, at svært få er straight og har det bra uten noe kjærlighetsforhold.»

Nura: «Sorry, Shaykha, straight betyr jenter som liker gutter!» (latter).

Engelske lånord har fått ulike betydninger. Disse jentene har reist lite eller aldri og snakker et svært begrenset engelsk. Shaykha kaller seg straight, fordi hun ikke har noe hemmelig forhold med verken gutter eller jenter og heller ikke føler noe behov for det. Hun bruker ordet i en spesifikk saudisk kontekst, der forhold utenfor ekteskapet i prinsippet er bannlyst, mens Nura bruker det i en annen normativ ramme, som en klassifisering av seksuell legning.

Dette vokabularet er stort sett hentet fra engelsk. Når det er sagt, forklarer Nura og Badriyya meg senere at de også bruker et gammelmodig dialektord, khawiyya (bokstavelig: «venninne»), om intime forhold. Ifølge en annen er dette ordet knyttet til gamle former for relasjoner mellom kvinner ut over vennskap – hun snakker om sin bestemors generasjon.



Patologisk

På universitetsområdet går noen kvinnelige studenter i par, de leier hverandre eller går arm i arm. Den ene er buya (kort hår, vid treningsgenser og basketsko), den andre cute (langt fønet hår og tettsittende klær). De oppfører seg som kjærester, noe som oftest er stigmatisert og skjer i det skjulte. Enkelte, men ikke nødvendigvis alle, kaller seg i visse situasjoner lesbian.

Mange samfunn har på 2000-tallet vært preget av økende krav om rettigheter til lesbiske, homofile, bifile og transseksuelle (LHBT) og samtidig en økning i brutale hatytringer og -handlinger, ofte framstilt som forsvar av en antatt kulturell eller religiøs «autentisitet» mot «vestlig påvirkning». Et talende eksempel er «Queen Boat»-saken, der femti menn ble arrestert på en homoklubb i Kairo i 2001 og deretter dømt. Denne forestillingen om en truet autentisitet brukte også predikanten Nabil Al-Awdi – sammen med den islamske fordømmelsen av «seksuelt avvik» (shudhudh) og «(kjønns)forvirring» (tashabbuh) – om buya i programmet «En frimodig time» på den kuwaitiske kanalen Al-Rai. Men dette er bare et av flere perspektiver i de utallige programmene om «maskuliniseringen» i Kuwait og Emiratene.

I Saudi-Arabia, der ingen offentlig krever rettigheter for LHBT, er de sjeldne oppslagene i pressen om «de maskuliniserte» eller «relasjoner mellom jenter» preget av en annet terminologi lånt fra psykologien, nemlig patologi. Denne terminologien bruker også enkelte kvinnelige predikanter i sine møter om «maskuliniseringen» på universitetsområdet. På plakaten til et slikt evenement i 2008 sto det: «Vær stolt av at du er kvinne. […] Maskuliniseringen er ikke noe for deg. La oss stå sammen mot det som forkludrer din kvinnelige natur.» Noen kvinnelige predikanter samarbeider også med kvinnelige psykologer og andre spesialister på «oppdragelse av unge jenter».



Tvetydighet

De jeg møter som ikke er buya, bruker også denne psykologiske terminologien for å forklare fenomenet som et «psykologisk problem», en «emosjonell brist» eller resultat av «familiesammenbrudd». Men de insisterer som regel på at mange kler seg som buya fordi det er mote. Selv om enkelte kvinnelige studenter kaller buya-ene «skitne», «vulgære» eller «avvikere», bidrar det faktum at buya til en viss grad ses som et motefenomen sannsynligvis til at de ikke blir fullstendig stigmatisert, på tross av det subversive potensialet.

Dette bidrar til en relativt omfattende spredning av fenomenet på et universitetsområde der offentlige forseelser mot reglementet (særlig strengt for påkledning) er nokså populært, selv om det skjer innenfor visse grenser. Denne typen opprør kan være fristende for studenter som ikke nødvendigvis er ute etter status som buya og ellers ikke bryter de dominerende normene for kjønn og seksualitet. Denne dimensjonen skaper en tvetydighet mellom motstand mot kjønnsnormer og forbruk, en ambivalens langt flere enn buya dyrker i Saudi-Arabia. Oversatt av L.H.T.




Fotnoter:
1 Det er ikke lovpålagt å gå med slør i Saudi-Arabia, men den statlige religiøse institusjonen har utstedt fatwaer i denne retning. I praksis betyr det at Komiteen for fremme av dyd og undertrykking av umoral (et slags religiøst politi) griper inn overfor kvinner som ikke går med sjal, eller går med det «feil», på offentlige plasser der begge kjønn ferdes.