Demokrati og andre fremmedord

Ordet politikk viser i dag ofte bare til partipolitikeres opptreden i media, ispedd en meningsmåling i ny og ne. Politikk har i vårt representative system blitt innsnevret til sin mediale utside. Hva betyr egentlig demokrati, monarki og politisk realisme? En ny norsk antologi utforsker de politiske begrepenes brokete historie.

Er det meningsfullt å kalle seg «demokrat»? spør den franske filosofen Jean-Luc Nancy, og foreslår to mulige svar: Nei, det er fullstendig meningsløst, ettersom det ikke lenger er mulig å kalle seg noe annet enn det; ja, selvsagt gir det mening, tatt i betraktning at likhet, rettferdighet og frihet overalt er truet av «plutokratier, teknokratier og mafiokratier».[ref]Jean-Luc Nancy, «Finite and Infinite Democracy», Democracy in What State?, oversatt av William McCuaig, Colombia University Press, New York, 2011.[/ref]

Ettersom ingen vil gå offentlig ut og kalle seg tilhenger av disse truslene mot demokratiet, er så å si alle i Norge demokrater. Tilsynelatende. Dermed er ordet demokrati først og fremst egnet til å opprettholde forestillingene om at «det er typisk norsk å være god», «alle er egentlig enige» og «nå har vi det hyggelig, dere». Når det framstår så ukontroversielt, har demokratibegrepet blitt avpolitisert. Det betyr alt og ingenting. Demokrati har blitt et tomt ord. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Vi må skape rikdom, ikke verdi

Default thumbnail
Neste sak

I krisens nærhet

Andre saker om Politisk filosofi

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse

Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det

0 kr 0