Demografi

Derfor blir du aldri kinesisk

Dobbelt statsborgerskap var tidligere suspekt, for hvor lå borgernes lojalitet, særlig i krisetider? Nå hylles dobbelt statsborgerskap i mange land for sin positive innvirkning på internasjonale relasjoner. Men holdningene til og regelverkene for nasjonalisering er fortsatt svært ulike.

Posted on

I oktober rapporterte den franske sportsavisen L’Equipe følgende fra kvartfinalene i EM i bordtennis: «Hos kvinnene har to ganger europamester, nederlandske Li Jiao (2007 og 2011), tapt for portugisiske Fu Yu. I semifinalen vil Fu Yu møte svenske Li Fen, som har slått Europas best rangerte (nr. 11 i verden), Shen Yanfei. Den andre semifinalen er 100 prosent tysk, mellom Shan Xiaona og Han Ying.»[ref] L’Equipe, 13. oktober 2013. Sitert i Le Canard Enchaîné, Paris, 23. oktober 2013. [/ref]Alle utlendinger er ikke like i køen for å få nytt statsborgerskap: En toppidrettsutøver, en rik bedriftseier eller en overkvalifisert innvandrer har uendelig mye større sjanser enn en fattig flyktning til å få et nytt pass. Alle land praktiserer skjønnsmessig og opportunistisk naturalisering, men praksisen står i grell kontrast til ideene som rådet da passet ble innført i 1800-tallets Europa. Ifølge historiker John Torpey var dokumentet ment som et tegn på suverenitet, og symboliserte at «monopolet på lovlige former for ferdsel»[ref] John Torpey, «Coming and Going: On the State Monopolization of the Legitimate ’Means of Movement’», Sociological Theory, nr. 3, november 1997.[/ref] ble overført fra private institusjoner til offentlige myndigheter.

Før den tid administrerte kirken folks sivile status. Livegne måtte få tillatelse av herren sin for å reise, og slaven av sin mester. Skipsselskaper kunne uten videre nekte passasjerer å gå om bord. Nasjonalstatens framvekst, som sammenfalt med økt internasjonal migrasjon, ga et ønske om å avgjøre hvem som hørte til og hvem som ikke gjorde det, hvem som kunne komme og gå og hvem som ikke kunne det, altså å etablere et juridisk skille mellom utlendinger og medlemmer av det nasjonale fellesskapet. Sistnevnte fikk rettigheter som stemmerett, retten til å ferdes fritt innad i landet, diplomatisk beskyttelse, sosiale rettigheter og tilgang til offentlige stillinger. De fikk også plikter – hovedsakelig skatt og verneplikt. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver