Når vi skal fortelle oss selv hvem vi er, bruker vi en oppfinnelse som har gjennomgått store endringer i løpet av den korte tiden vi har hatt den til rådighet. Mennesket, slik vi kjenner det, har eksistert i vel to millioner år. Før det holdt vi til i trærne. De første spede forsøkene på å framstille oss selv som noe mer enn vår væren og våre behov her og nå – hvor vi prøver å fortelle oss selv som en del av en historie, som tilblivelse og forløp – er antagelig mindre enn to hundre tusen år gamle. Fortellingene vi har fortalt om oss selv i dette korte tidsrommet har forandret seg hele tiden. Og de fortsetter å endre seg.
Skriveteknologien, som vi etter hvert nedtegnet fortellingene om oss selv med, er enda ferskere. Den får vi først i en konkret, sansenær form, hvor billedsymbolene har sitt utspring i det vi ser og sanser, for ca. 10 000 år siden. I en adskillig mer abstrakt form med semittenes alfabet på 22 tegn for 3500 år siden. Og med grekerne, i en helt abstrakt og rent fonetisk form, der tegnene er fullstendig løsrevet fra hva de beskriver. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
