Fortellingen om oss selv

Hvis det foreligger et misforhold mellom vår biologiske utvikling og vår selvforståelse, kan det skyldes språket

Når vi skal fortelle oss selv hvem vi er, bruker vi en oppfinnelse som har gjennomgått store endringer i løpet av den korte tiden vi har hatt den til rådighet. Mennesket, slik vi kjenner det, har eksistert i vel to millioner år. Før det holdt vi til i trærne. De første spede forsøkene på å framstille oss selv som noe mer enn vår væren og våre behov her og nå – hvor vi prøver å fortelle oss selv som en del av en historie, som tilblivelse og forløp – er antagelig mindre enn to hundre tusen år gamle. Fortellingene vi har fortalt om oss selv i dette korte tidsrommet har forandret seg hele tiden. Og de fortsetter å endre seg.

Skriveteknologien, som vi etter hvert nedtegnet fortellingene om oss selv med, er enda ferskere. Den får vi først i en konkret, sansenær form, hvor billedsymbolene har sitt utspring i det vi ser og sanser, for ca. 10 000 år siden. I en adskillig mer abstrakt form med semittenes alfabet på 22 tegn for 3500 år siden. Og med grekerne, i en helt abstrakt og rent fonetisk form, der tegnene er fullstendig løsrevet fra hva de beskriver. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Papirgutt og davidsstjerne

Default thumbnail
Neste sak

Fedrenes synder

Andre saker om Kritikk

Arbejdets moral

Arbejdssamfundet er i krise, hævder forfatteren Eskil Halberg i Roden til alt

Default thumbnail

Tematyranniet

En absolutt nødvendighet for litteraturen og filmen er gått tapt.Hvert år blir

0 kr 0