Propagandaens bakside

Retorikk som fag er ikke bare et middel til å overtale andre. Det er også nyttig for å gjennomskue propaganda. Dette perspektivet mangler altfor ofte i det akademiske retorikkfaget, noe Jens E. Kjeldsens Hva er retorikk viser.

Hvorfor klinger ordet «retorikk» negativt i manges ører? Fordi det kan høres ut ikke bare som «kunsten å overtale», men somkunsten å overtale til tross for at man ikke har gode argumenter. Selv om man klarer å overtale noen, er det jo ikke dermed sagt at det man sier er riktig. Det er forskjell på å overtale og å overbevise. Enkelte virker overbevisende, men er det ikke.

Et skille av denne typen, altså mellom hvordan noe blir framstilt og hvordan det egentlig er, finner vi omtalt som et kjernepunkt i retorikken allerede i antikken. I sitt verk Om talekunsten, som ble utgitt på norsk i 2012, påpeker Cicero at tenkningen etter Sokrates har ført til «denne verkeleg meiningslause, unyttige og kritikkverdige kløyvinga, eg hadde nær sagt mellom språk og hjarte, slik at nokre lærte oss å bruka forstanden, andre å bruka språket.»[ref] Cicero, Om talekunst. De Oratore I–III, oversatt av Hermund Slaattelid, Aschehoug, Oslo, 2012.[/ref] Men ikke all retorikk er uforstandig. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Best uten ball

Default thumbnail
Neste sak

Nykonservativ offensiv i Spania

Andre saker om Kritikk

Arbejdets moral

Arbejdssamfundet er i krise, hævder forfatteren Eskil Halberg i Roden til alt

Default thumbnail

Tematyranniet

En absolutt nødvendighet for litteraturen og filmen er gått tapt.Hvert år blir

0 kr 0