Frankrike

Angrep på fornuften

Det er på tide å hente fram igjen idétradisjonen som ligger til grunn for demokratiet og den sekulære staten.

Posted on

«Hvordan er karikaturtegnernes ytringsfrihet forenlig med forbudet mot hijab på skoler,» spør sosiologen Hugues Lagrange i Le Monde 14. januar. Uten å gå inn i debatten om religiøse symboler, er denne typen sammenlikning et uttrykk for en alvorlig filosofisk sammenblanding, som sidestiller bruk av fornuft og atferd som uttrykker tro.

Skillet mellom fornuft og tro var et fundament for 1700-tallets opplysningstenkere, og har bidratt til å innsette den antikke ideen om demokrati i våre institusjoner. Disse filosofene var ikke gudløse. Mens Diderot og D’Alembert var ateister, var både Voltaire og Condorcet troende. Opplysningstenkerne anerkjente betydningen av tro og religiøse følelser, men mente at det tilhørte privatlivets frihet, og framhevet fornuften som eneste felles kilde til kunnskap. Bare den var i stand til å bygge et sivilisert offentlig rom. Som historikeren Zeev Sternhell påpeker, forenes fornuften når tro og «identiteter» skiller lag.[ref] Zeev Sternhell, «Krigen mot opplysningstanken», Le Monde diplomatique, desember 2010.[/ref] I et Europa herjet av usikkerhet og frykt, er ikke opplysningstenkernes innsikter selvskrevne. I kapitalistiske samfunn der den kommunistiske utopien har smuldret opp, framstår religionene som et sjelelig supplement i en sjelløs verden. Slik har religion blitt en del av framskrittet på linje med andre livssyn, og er ikke lenger parkert som personlig tro. Det viser referansen til «kulturell, religiøs og humanistisk arv i Europa» i innledningen til Lisboa-traktaten fra 2008. Formuleringen henviser til religionenes medmenneskelige verdier, men hopper glatt over religionshistoriens mørkere sider: glemt er religionskriger, Inkvisisjonen, henrettelsen av Miguel Serveto[ref] I 1553 ble teologen og legen Miguel Serveto brent på bålet for kjetteri med medvirkning fra Jean Calvin.[/ref] og Pave Pius 6s fordømmelse av Menneskerettighetserklæringen av 1789. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver