Sharias hypotetiske attraksjon

Michel Houellebecqs Underkastelse fikk en utilsiktet aktualitet med attentatet mot Charlie Hebdo. Men romanen er langt fra islamofob eller fremmedfiendtlig, snarere synes Houellebecq å ta et langt steg bort fra tesen om at muslimer flest er de «skumle andre».

Da Michel Houellebecqs sjette roman Underkastelse (Soumission) ble lansert samme dag som terrorangrepet mot Charlie Hebdo i januar, og en tegning av Houellebecq i spåmannskostyme var blikkfang på forsiden av satirebladet, inntraff en merkelig sensasjonalistisk kobling mellom jihadistene og magikeren Houellebecq, «un chaman du désastre».[ref] Aude Lancelin, «Michel Houellebecq: Génial ou pervers?», L’Obs, 8. januar 2015. Intervju, «La République est morte», samme sted.[/ref] Men jihadistene er kun statister i romanen, der mer målbevisste og maktsøkende muslimer står i sentrum.

Jeg-fortelleren François er litteraturprofessor på Sorbonne Nouvelle. Vi blir straks kjent med hans forskning og faunaen av kolleger. Samtidig stunder det mot presidentvalg. Det franske politiske etablissement strever i motvind. Frankrike kjeder seg igjen. Houellebecqs i utgangspunktet nesten sedate romanunivers skal bevege seg i mer dramatisk retning. Han klarer det igjen: å holde leseren i alarmberedskap – denne gang med politisk systemkrise som stimulans. Kombinasjonen av administrative endringer på universitetet, underlige rykter og valgthriller med forbløffende utfall, konvergerer mot noe genialt. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Med englevakter i Nord-Korea

Neste sak

Trenger vi virkelig katastrofen for å lære?

Andre saker om Litteratur

Hinsides reparasjon

Hva ville skjedd hvis Alan Turing ikke begikk selvmord, Storbritannia tapte Falklandskrigen

0 kr 0