Rata Yiran knepper flere ganger med tunga og utstøter tre korte hyl for å annonsere sin ankomst etter en vellykket jakt. Med proppfull bambussekk og plastsandaler made in China glir han lett over søla og grusen mellom pålehusene. Den unge adi-gutten bor i Damro, en landsby med 1000 innbyggere 800 meter over havet på en fjellside i Arunachal Pradesh, et område langs grensene til Kina, Bhutan og Myanmar full av skoger, elver og fjell som fortsatt er lite utforsket av andre enn lokalbefolkningen, som hovedsakelig er tibetoburmanske scheduled tribes, vanskeligstilte stammer.
Damro ligger seks timer med jeep fra distriktshovedstaden Pasighat, en tidligere britisk militærforlegning i Siang-dalen. Livet i dalen var i stor grad uberørt inntil 2000-tallet da dalen raskt tilpasset seg verdensøkonomien med sine reklamer, privatbanker, kinesiske og indiske forbruksvarer. I Damro kommer og går strømmen, men alle har mobiltelefon. Foran de få TV-apparatene er folk oppslukt av støyende indiske sitcom-er. Men fortsatt styrer agrare høytider og fruktbarhetsritualer livet til landsbybeboerne, som er avhengige av selvbergingslandbruk og jakt for å overleve. Adiene har en religion som blander mytologi med sjamanistiske ritualer og sosiale skikker som lenge unngikk institusjonalisering. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal