Barbarene blant oss

Frihetens hjemland har erklært krig mot barbariet. Mot et rike langt, langt unna som angriper Frankrike og ikke viser noen nåde mot sivile, som dreper barn og voldtar jentunger. «Vi er i krig!» Med folkets støtte utbasunerer lederne at de vil knuse fienden. Folk jubler. Og mens soldatene slåss, engasjerer de sivile seg: Skjuler ikke fienden seg her også, under våre øyne? Er ikke de tilsynelatende lojale innvandrerne og etterkommerne deres en hær av spioner og forrædere?

Slike spørsmål stilte de amerikanske avisene hver dag. Spørsmålene hjemsøkte også sinnene til de væpnede patriotene som 12. april 1918 troppet opp i hjemmet til doktor Cole, rektor på skolen i Appleton i Colorado. De dro læreren ut av senga, rullet ham i tjære, dekket ham i fjær og sa at han hadde 36 timer på seg til å forlate byen, hvis ikke ville han bli «hengt i nærmeste telefonstolpe». Amerikaneren med tysk opprinnelse hadde ifølge overfallsmennene snakket varmt om regjeringen i Berlin. Doktor Cole var heldigere enn Robert Paul Prager, en tidligere baker fra Dresden som var blitt gruvearbeider i Collinsville i Illinois. En kveld anklaget kundene i saloonen ham for å spionere for Tyskland og planlegge en sabotasje mot gruven. De dro ham med seg til fylkesgrensen og hang ham. Dagen før rettssaken mot morderne skrev Washington Post: «På tross av utskeielser som lynsjing, er det en sunn og helsebringende oppvåkning innad i landet.» Alle ble frikjent. (…)