I Kroatia pågår det hvert år en kamp mellom markeringen av fangeopprøret i konsentrasjonsleiren Jasenovac og markeringen av jugoslaviske partisaners massakre på sivile og militære ustasja­ledere utenfor østerriske Bleiburg. Her fra en markering i Jasenovac med den økumeniske partiarken Bartholomeos 1 av Konstantinopel, 10. september. Foto: NTB SCANPIX / AFP PHOTO / STR.

Utslettingen av arven etter Jugoslavia

Nasjonalismen blir stadig mer stueren på Balkan, hvor krigsforbrytere som ustasjabevegelsen i Kroatia nå blir framstilt som helter.

Lager landene på Balkan mer historie enn de klarer å fordøye, slik Winston Churchill mente? I sommer kranglet Serbia og Kroatia nok en gang om fortiden. Serbia beskyldte Kroatia for å rehabilitere det fascistiske ustasjaregimet (1941–1944) som begikk massemord på jøder, romfolk og serbere. Alle nasjonalistregjeringene i regionen bruker, deformerer og manipulerer historien for å legitimere sin makt. De forsøker alle å lage nye nasjonale fortellinger som hopper over eller relativiserer den antifascistiske kampen som la grunnlaget for sosialistføderasjonen Jugoslavia (1945–1991). 25 år etter at staten kollapset har omskrivningen av historien skutt fart igjen.

22. juli annullerte ankedomstolen i Zagreb dommen fra 1946 som erklærte kardinal Alojzije Stepinac (1898–1960) skyldig i å ha kollaborert med Den uavhengige staten Kroatia (Nezavisna Država Hrvatske), et nazi-lydrike ustasjaene opprettet i 1941. Stepinac er en svært kontroversiell skikkelse. Han ble utnevnt til erkebiskop av Zagreb i 1937 og fortsatte som erkebiskop under krigen. Han gikk dermed god for regimet, men tilhengerne hans påpeker at han fordømte rasepolitikken i flere prekener. De hevder kommunistene gjennomførte en summarisk rettssak mot ham for å redusere den katolske kirkens makt i Jugoslavia. Stepinac ble først plassert i fengslet i Lepoglava, så satt i husarrest i fødebyen Krašic utenfor Zagreb, der han døde. Pave Pius 7 forfremmet ham til kardinal i 1952 og Johannes Paul 2 saligkåret ham i 1998. Vatikanet nøler imidlertid med å fortsette kanoniseringsprosessen for ikke å skade dialogen med den ortodokse kirken, som er en av pave Frans’ prioriteringer. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Historieomskrivning med problematiske helter

Neste sak

Bangladesh hjemsøkes av voldelig islamisme

Andre saker om Balkan

Venstrevind i Kosovo

Venstresuverenistiske Vetëvendosje ble i sommer Kosovos nest største parti med løfter om

0 kr 0