Balkan

Sinnet i Bosnia

Demonstrantene bar tre flagg side om side – bosnisk, serbisk og kroatisk – forent i et radikalt krav om rettferdighet. Og denne gangen har folket avslørt ledernes etniske løgner.

Jugonostalgi

To tiår etter Jugoslavias oppløsning blomstrer nostalgien for fellesstaten i alle de nye landene. Fra Slovenia til Makedonia hylles «kamerat Tito». Hva ligger i disse følelsene: savnet etter en sterk og mektig stat eller idealiserte minner om en sosialisme med et «menneskelig ansikt»?

UCKs skitne krig

Tolv år etter konflikten i utbryterrepublikken Kosovo, som i dag er blitt en selvstendig stat, avdekkes overgrepene Kosovos frigjøringshær (UCK) begikk under og etter krigen. Ofrene var sivile serbere så vel som politiske rivaler. Og mistanker om organhandel gjør avsløringene ekstra groteske.

Serbias forunderlige diplomatiske bragd

Kosovo erklærte ensidig uavhengighet i 2008, men bare et mindretall av verdens stater har anerkjent landet. 14. september skal uavhengigheten drøftes i FNs generalforsamling. I tre år har det serbiske diplomatiet jobbet iherdig med å fraråde de andre landene å anerkjenne utbryterprovinsen. Serbia har fått overraskende mye og uventet støtte.

EU uten mål og mening på Balkan

Flere land i det tidligere Jugoslavia sto klare til å bli med i EU etter at Slovenia ble med i 2004. 14. oktober i år anbefalte Europakommisjonen å innlede forhandlinger med Makedonia, og at forhandlingene med Kroatia bør sluttføres innen sommeren 2010. Et spill for galleriet eller et ærlig ønske om å få utvidelsesprosessen på Balkan tilbake på sporet?

Motorvei mot «Stor-Albania»

«Hvis vi må, så selger vi smykkene til konene våre for å ferdigstille denne motorveien,» har den albanske statsministeren Sali Berisha erklært. De beregnede kostnadene for forbindelsen Tirana-Pristina har allerede overskredet én milliard euro. Gigantprosjektet skal forbedre de økonomiske relasjonene mellom Albania og Kosovo. Men dreier det seg også om å komme et skritt nærmere «Stor-Albania»?

Oppløsning av Bosnia-Hercegovina?

Mens Sarajevo feirer utleveringen av Radovan Karadzic til Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, øker spenningene innad i føderasjonen. Kosovos uavhengighet har gjenoppvekket frykten for at den «serbiske entiteten» (Republika Srpska) skal løsrive seg. Flere serbiske leder mener dette er en naturlig konsekvens av utviklingen i det tidligere Jugoslavia. I tillegg til at endemisk korrupsjon er i ferd med å smuldre opp føderasjonen, skaper også Dayton-avtalen fra 1995 problemer for landet.

Den Andre på innsiden

Sigøynernes lidelser synes endeløse. Romfolket har blitt forfulgt siden de første ankom Europa på 1300-tallet, og selv nazistenes folkemord på dem ble fullstendig oversett ved Nürnbergprosessen. Tidlig på 90-tallet ble sigøynerne på Balkan de første ofrene for oppstykkingen av Jugoslavia og jernteppets fall. Der de tidligere hadde vært velintegrert i det jugoslaviske samfunnet, møter de i dag en systematisk diskriminering på alle samfunnsområder. Må romfolket på ny legge ut på vandring?

Den evige bufferstat

Vil Ukraina noensinne bli med i EU? I midten av mai ble landet offisielt medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO), og tok et skritt vestover. Men etter å ha vært under russisk, polsk, østerriksk og sovjetisk herredømme, ser det ut til at Ukraina på ny rammes av sin geografiske plassering. Landet befinner seg i skvis mellom Europa og Russland, noe som ble forsterket av Polens inntreden i Schengen-området ved årsskiftet. Grensene mot vest er stengt, men EU trenger et stabilt Ukraina for å demme opp mot Russland. Er landet dømt til evig status som «bufferstat»?

De blå sommerfuglenes grav

Hver måned åpnes en ny massegrav i Bosnia. 15 år etter den «etniske rensingen» i Bosnia-Hercegovina hviler ennå halvparten av ofrene i ukjente massegraver et sted i de bosniske skoger og fjell. Men arbeidet er ikke uten konflikter. Etter at Den internasjonale straffedomstolen i Haag tidligere i år stadfestet at Serbia begikk folkemord i Srebrenica, har arbeidet blitt stadig mer politisert. Folkegruppene i det tidligere Jugoslavia har ennå til gode å forsone seg med den nære fortiden, og grusomhetene som ble begått. Vil den nye generasjonen bosniere kunne leve sammen i fred?

Styrkeforholdet i Kosovo

Flere hundre års samboerskap i Kosovo ? styrt av de subtile reglene som hører «gode naboskap» (komsiluk) til ? kunne ikke stå imot moderne fremvekst av nasjoner. Serbiske historikere har utarbeidet teorier om serbernes «historiske rett» på Kosovo som en motvekt mot kosovoalbanernes «demografiske rett» (fra midten av 1900-tallet har albanerne vært i flertall i Kosovo). Hos så vel serbere som kosovoalbanere bidrar skolebøkene i stor grad til å befeste og forsterke disse motstridende oppfatningene av fortiden. Det internasjonale samfunnet forkaster i dag verdier det selv hevder å stå for ? nemlig et åpent og tolerant samfunn ? ved å velge å prioritere en nasjonal diskurs.

Status quo i Kosovo

Problemene tårner seg opp i Kosovo, fire år etter NATOs intervensjon i 1999. Arbeidsledigheten er høy, og utsiktene til økonomisk utvikling er små. Samtidig er FN-administrasjonen ute av stand til å finne en løsning på spørsmålet om uavhengighet for Kosovo, og situasjonen for den serbiske minoriteten er urovekkende.