Privat profitt og gode intensjoner

President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.

Fra fengselet Alcacuz i Nisia Floresta, hvor det var oppgjør mellom rivaliserende gjenger 20. januar. Foto: Felipe Dana, AP / NTB SCANPIX.

Allerede ved inngangen blir jeg forbauset. Ingen kroppsvisitering. Og ikke nok med det, den unge mannen som åpner fengselsporten i Itaúna i delstaten Minas Gerais, viser seg å være en innsatt. Her har fangene nøkler og fungerer også som voktere.

Fengselet har nok av låser og slåer, og fangene i lukket soning får ikke gå utenfor et klart definert område: et bygg bestående av celler, en luftegård, kantine, verksteder, klasserom og besøksrom for fangenes familier. De som har halvåpen soning får gå ut til området utenfor fengselet for å arbeide i hagen, bakeriet eller kjøkkenet. Ved inngangen forteller et stort blått skilt hvor mange rømningsforsøk det har vært her siden 1997: 101 forsøk – men 86 har kommet tilbake! Iblant klarer familiene til rømlingene å overtale dem til å snu. Det hender også at de ombestemmer seg på egen hånd, vel vitende at rømmingen vil gjøre det verre for dem. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0