I slutten av april dannet en rekke republikanere i den amerikanske kongressen en caucus, parlamentsgruppe, kalt Israel Victory.[ref] «New Republican pro-Israel caucus wants Palestinians to admit defeat», Jewish Telegraphy Agency, 27. april 2017.[/ref] «Vi mener at Israel har vært seirende i krigen og at denne kjensgjerningen må anerkjennes for å få fred mellom Israel og nabolandene,» sier de. Israel må få «tvinge sin vilje på fienden», mener en av støttespillerne, historikeren Daniel Pipes. Som et ekko innledet flere hundre palestinske politiske fanger på samme tid en sultestreik på oppfordring fra den mest kjente av dem, den politiske lederen Marwan Barghouti. Dette er palestinernes måte å si høyt og tydelig at motstanden fortsetter og nok en gang fjerne illusjonen om at de er beseiret. For det er ikke første gang at Israel og landets støtte-spillere fantaserer om kapitulasjon, eller at palestinerne simpelthen skal fordufte.
«Flyktningene vil finne sin plass i diasporaen. De mest tilpasningsdyktige og beste overleverne vil klare seg gjennom naturlig seleksjon, resten vil gå dukken. Noen vil dø, men de fleste vil bli menneskelig søppel og sosialt utstøtte og sannsynligvis bli del av de fattigste klassene i de arabiske landene.»[ref] Sitert i Alain Gresh og Dominique Vidal, Palestine 47. Un partage avorté, Éditions Complexe, Brussel, 1994 [1987].[/ref] Den innflytelsesrike sionistiske arbeiderpartipolitikeren og framtidige israelske statsministeren, Moshe Sharett, spådde en dyster framtid for de 700 000 palestinerne som var fordrevet fra hjemmene sine etter den israelsk-arabiske krigen i 1948–1949. (…)
