Hvem eier rettighetene til historisk lidelse?

Et maleri av Emmett Till, en svart tenåring fra Chicago som ble drept i 1955, har fått rasismebeskyldninger til å hagle på begge sider av Atlanteren. Striden dreier seg imidlertid ikke om rasistisk kunst, men om hvem som skal få profittere på antirasismen.

I august 1955 ble den fjortenårige afro­amerikaneren Emmett Till fra Chicago slått ihjel mens han var på besøk hos slektninger i Mississippi. To hvite menn ble arrestert like etterpå og stilt for retten, men det tok juryen bare en time å felle sin dom: ikke skyldig.

Det var ingenting uvanlig med mordet. Etter at høyesterett forbød rasesegregering i 1954 brøt det ut en ofte voldelig motstand mot beslutningen. Det unike med saken var snarere at gjerningsmennene faktisk ble brakt for retten. Enda mer uvanlig og historisk viktig var den nasjonale reaksjonen etter at Emmetts mor bestemte seg for å ha åpen kiste i begravelsen: «La folk se hva de gjorde mot gutten min», sa hun til begravelsesagenten. Dermed ble bilder av det sønderslåtte ansiktet hans spredt over hele landet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Delikate vekslinger

Neste sak

Utopien som brast

Mer Kunst

Tyvegods på utstilling

Ulovlig omsetning av kunstverk er blitt en kriminell virksomhet på høyde med narkotika og våpenhandel. Smuglernettverket

Håpets plakater

Fra slutten av 1800-tallet fornyet radikale kunstnere tresnittet. Verkene deres fordømte den sosiale volden og viste

Innsiden ut, utsiden inn

Rachel Whiteread begynte med å legge hverdagsgjenstander i støpeformene og lage skulpturer av det «negative rommet»

0 kr 0