Avengers-helten Vision, som er en androide, forsøker å gjenskape en menneskelig kjernefamilie, men ender opp med en tragikomisk kopi. Illustrasjon: Mike Del Mundo.

CIA-agentens superhelter

Han har latt Batman framstå som ateist, og plager andre superhelter med falske familier og angst for å ikke innfri farsrollen. Den tidligere CIA-agenten Tom King skaper superheltmagi ved å gjøre sjangeren mer menneskelig.

Superheltene holder grepet om den kommersielle kinokulturen med filmer som Captain Marvel, Shazam! og nå nylig Avengers: End Game. Snart tjue år etter at den første X-Men-filmen startet bølgen, er superheltfilmen blitt Hollywoods mest innbringende sjanger. I flere perioder har superheltene vært populære på film, men aldri så varig og dominerende som nå. Superheltene har fått en styrke i populærkulturen som overgår den såkalte gullalderen på 1940-tallet.

Målt i økonomisk størrelse er tegneseriene i dag bare en liten gren av sjangeren, men like fullt viktige som råmateriale for filmene og konseptutvikling. Selv om Watchmen og Batman: Nattens ridder fra 1980-tallet står støtt som sjangerens hovedverk, lages det fortsatt originale og markante superheltserier. Den mest sentrale superheltforfatteren for tiden er amerikanske Tom King, som i fjor fikk Eisnerprisen – «tegneserienes Oscar» – for beste forfatter. Han har laget vitale fortolkninger av superhelter som Batman, Vision fra Avengers og Mister Miracle. Kings egen bakgrunn er ikke mindre original enn seriene: Før han ble tegneserieforfatter, jobbet han i CIA.

 

Menneskeliggjøring

I fjor høst fikk King stor omtale i amerikanske medier for en historie der Batman framstår som ateist. King har skrevet Batman-heftet siden relanseringen i 2016, og gjort serien til en karakterstudie hvor hovedpersonen utfordres mer på det psykologiske planet enn av fysisk vold som tradisjonelt i sjangeren. Bruce Wayne, alias Batman, forteller i historien «Cold Days» at han ble oppdratt til å være kristen, men «la vekk troen på en guddom» da foreldrene ble myrdet. Batman ble som en gudstro for ham, men heller ikke nattens ridder er ufeilbarlig eller usårbar. Han innser at Batman ikke er overmenneskelig, han er Bruce Wayne. King har kommentert at han ikke hadde noen dypere intensjon bak å beskrive Batman som ateist, men det er likevel interessant hvordan King omskriver det mytologiske bildet av superhelten, som blant annet Christopher Nolans filmer dyrker. Kings Batman er først og fremst menneskelig.

Da King forlot CIA for å bli forfatter, var han ikke helt uten erfaring med tegneserier. På 1990-tallet arbeidet han i redaksjonen til begge de to store superheltforlagene, Marvel og DC, blant annet som assistent for den anerkjente X-Men-forfatteren Chris Claremont. Rett etter terrorangrepet 11. september 2001, søkte han jobb i CIA. Her arbeidet han med såkalt kontraterroroperasjoner i sju år, og var på oppdrag både i Afghanistan og Irak. Da kona ble gravid sluttet han og begynte i stedet å skrive romanen A Once Crowded Sky, også det en superhelthistorie, som utkom i 2012. Siden har han vært en produktiv forfatter særlig av tegneserier.

 

Androidetårer

Det er ikke bare Batman King har gjort mer menneskelig. Hva det vil si å være et menneske og streben etter normalitet er hovedtema i serien The Vision. Tittelpersonen er en androide, altså en robot som ligner et menneske, og er del av supergruppen Avengers. For å gjøre menneskeligheten fullstendig, skaper han en kjernefamilie. I laboratoriet der han selv ble til, lager Vision en kone, to tenåringer og til og med en liten hund. Kona og ungene ligner på ham, og de deler behovet for å bli ansett som normale. Familien kunne vært et postkortmotiv fra forstedene, og tegningene spiller på det, men fellesskapet er ikke varig.

Serien skildrer hvordan kopien er teknisk perfekt, og nettopp derfor også tragikomisk falsk.

Vision kopierer familieidealene og programmerer kona og ungene til å være glade i hverandre og ham selv. Serien skildrer hvordan kopien er teknisk perfekt, og nettopp derfor også tragikomisk falsk. Androidens forsøk på å bli menneske er et klassisk motiv i science fiction, men King tilfører galgenhumor og familiedrama. Den instrumentelle rasjonaliteten støter sammen med en organisk og kompleks menneskelighet. Vision vil gråte, men tårene er bare væske.

 

Amerikas angst

Utbryterhelten Mister Miracle er i forfatteren Tom Kings hender en humoristisk Houdini med superkrefter.
Illustrasjon: Mitch Gerads.

Familierelasjoner er tema også i den nyeste av Kings superheltserier, Mister Miracle, som handler om å bli far. Dette er en serie med store svingninger, både i innhold og visuelt. I driftige stunder er hovedpersonen en suveren utbryterkonge, en humoristisk Houdini med superkrefter, men han er også tynget av panikkanfall, barndomstraumer og virkelighetsforstyrrelser. Lest i en bredere kontekst speiler serien et USA proppfullt av motsetninger og angst.

King knytter historien til seriens opprinnelse på 1970-tallet, som en kosmisk kamp mellom to verdener, den gode og den onde, der herskerne søkte å skape fred ved å bytte nyfødte sønner. Dermed vokser den kommende Mister Miracle bokstavelig talt opp i helvete. Sammen med en kvinnelig kriger, hans framtidige kone, flykter han til Jorda. Likevel unnslipper han ikke krigen som blusser opp mellom de to verdenene.

Mister Miracle. Illustrasjon: Nick Derington.

Ut fra dette relativt svulstige oppsettet, forteller King en historie om redselen for å ikke kunne være en god far. Serien er jordnær samtidig som den er overskridende, og viser at psykologisk realisme kan fungere i superheltkostyme når den er laget godt nok. Etter overgrepene han selv opplevde, både fysisk og med foreldrenes fravær, er Mister Miracle redd for at han heller ikke kan gi sitt barn den kjærligheten og beskyttelsen det trenger.

Serien starter med at hovedpersonen har forsøkt å ta livet av seg, men overlevd – kan det se ut som. Det blir aldri krystallklart om han lever eller om hendelsene er fantasier rett før han dør. Denne ambivalensen kler historien godt. Hovedpersonen illustrerer dessuten hvor paradoksale psykiske lidelser kan være. Mister Miracle unnslipper enhver situasjon og ethvert fangenskap, men han makter ikke å bryte ut av angsten. Han kjenner og vet at han må komme seg vekk, men gjør det ikke.

 

Sheriffen av Babylon

The Sheriff of Babylon utspiller seg i Irak i 2004, der Tom King selv var utstasjonert for CIA, og skildrer maktspillet etter den amerikanske invasjonen. Illustrasjon: Mitch Gerads.

Ved siden av superhelthistoriene har King også skrevet The Sheriff of Babylon, en krimtegneserie som utspiller seg i Irak i 2004, et knapt år etter den amerikanske invasjonen. King var utstasjonert i Irak omkring samme periode. Vi vet ikke hva han gjorde der, men den spesielle bakgrunnen påvirker lesningen av serien. Gjør forfatterens innsideposisjon at han viser hvordan hendelser egentlig henger sammen, eller bruker han erfaringene til å manipulere historien på en mer troverdig måte?

Kanskje gjør King begge deler, men ut fra min alminnelige kjennskap til Irak-krigen er serien en utmerket skildring av usikkerheten og maktspillet etter Saddam Husseins fall.

Hovedpersonen Chris er en amerikansk eks-politimann som er innleid av militæret for å trene opp den irakiske politistyrken. En av de irakiske rekruttene blir funnet drept, og rammen for historien er etterforskningen av drapet. Undersøkelsene leder til gamle overgrep og konflikter mellom ulike fraksjoner i det nye Irak. Chris finner ikke det han forventer, og forstår ikke reaksjonene som etterforskningen utløser. Noen vil vel si at det er et beskrivende bilde på den amerikanske invasjonen.

Serien har også to andre sentrale personer: Sofia i Iraks nye styringsråd, samt en av Hussein-regimets politisjefer, Nassir. Faren til Sofia var blant grunnleggerne av Baath-partiet, men ble fjernet av Hussein. Familien har levd i eksil, og hun har vært rådgiver for det amerikanske militæret. I Bagdad er Sofia en mektig aktør som ikke skyr noen midler for å nå sine mål. Om Sofia er hjernen i historien, er Nassir musklene. Han er en tidligere torturist, men også far til tre jenter som ble drept under invasjonen. Med ryggen mot veggen gjør Nassir alt han kan for å overleve og beskytte det som er igjen av familien.

Omstendighetene er ekstreme, og personene utfører ekstreme handlinger. Valgene kan ikke forsvares, og det vil heller ikke serien, men den nyanserte beskrivelsen av motivene gjør det mulig å forstå hvorfor personene handler som de gjør. Samtidig setter The Sheriff of Babylon spørsmålstegn ved USAs motiver for å invadere Irak. De fleste amerikanske soldatene og offiserene i serien er usympatiske og nedlatende, med minimal interesse for irakernes situasjon. Unntaket er hovedpersonen Chris, som ønsker å hjelpe og er en empatisk karakter blant machotyper. Dermed er han en outsider ikke bare i Irak, men også blant sine egne.

© norske LMD
Mister Miracle, Tom King og Mitch, DC Comics, 2019.
The Sheriff of Babylon, Tom King og Mitch Gerads, Vertigo, 2018.
The Vision, Tom King og Gabriel Hernández Walta, Marvel, 2018.
Batman nr. 53, Tom King og Lee Weeks, DC Comics, 2018.

Morten Harper er tegneseriekritiker og redaktør for Tegneserieteori.no.

Forrige sak

Forvandlingen ved Notre-Dame

Neste sak

Tvungen ukrainisering

Andre saker om Tegneserie

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan,

0 kr 0