Victor Dubreuil, «Barrels of money» , ca. 1898
Økonomi Merkantilisme

En annen historie om merkantilismen

Merkantilismen blir ofte framstilt som en motsetning til den senere frihandelsliberalismen, men de hadde begge samme mål, nemlig å erobre verdensmarkedet.

Posted on

Merkantilismen, den tidlige kapitalismens økonomiske politikk, blir vanligvis framstilt som en økonomisk tenkning der edelmetaller ses som landenes viktigste rikdom. Men denne definisjonen åpner for to ulike tolkninger. På den ene siden kan merkantilismen ses som uttrykk for den eneveldige karakteren til statene som vokste fram i Vest-Europa på 1500- og 1600-tallet. Disse statene var opptatt av å hevde sin suverenitet både økonomisk, juridisk, diplomatisk og militært. Dermed dreide det seg om både en politisk økonomi og den eneveldige statens økonomiske politikk. På den andre siden kan merkantilismen også ses som et uttrykk for at kapitalistiske økonomiske interesser ble stadig mer dominerende innad i disse statene, og da først og fremst handelskapital, men også industrikapital.

Merkantilismen var i virkeligheten begge deler. Den framstilte seg som en måte å styrke de eneveldige monarkenes makt på (som i all hovedsak var militær, og dermed forutsatte en betydelig statskasse med stadig påfyll) og samtidig tilfredsstille interessene til kapitalistiske forretningsmenn. For de eneveldige herskerne var avhengige av utviklingen av handelen (spesielt utenrikshandelen) for å kunne hente de fleste av ressursene de trengte, mens handelen selv forutsatte et produktivt landbruk og en utstrakt og dynamisk industri. Slik sett var merkantilismen et uttrykk for det store interessesammenfallet mellom de moderne monarkene og kapitalistene – et av «nasjonalstatenes» grunntrekk. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver

Siste fra Økonomi

Alt kan repareres

Siden krisen i 1929 har forbruksvarene våre fått stadig kortere levetid. For

Klassismens problem

På de amerikanske universitetene blir det stadig vanligere å analysere samfunnet ut

0 kr 0
Gå til Toppen