En annen historie om merkantilismen

Merkantilismen blir ofte framstilt som en motsetning til den senere frihandelsliberalismen, men de hadde begge samme mål, nemlig å erobre verdensmarkedet.

Merkantilismen, den tidlige kapitalismens økonomiske politikk, blir vanligvis framstilt som en økonomisk tenkning der edelmetaller ses som landenes viktigste rikdom. Men denne definisjonen åpner for to ulike tolkninger. På den ene siden kan merkantilismen ses som uttrykk for den eneveldige karakteren til statene som vokste fram i Vest-Europa på 1500- og 1600-tallet. Disse statene var opptatt av å hevde sin suverenitet både økonomisk, juridisk, diplomatisk og militært. Dermed dreide det seg om både en politisk økonomi og den eneveldige statens økonomiske politikk. På den andre siden kan merkantilismen også ses som et uttrykk for at kapitalistiske økonomiske interesser ble stadig mer dominerende innad i disse statene, og da først og fremst handelskapital, men også industrikapital.

Merkantilismen var i virkeligheten begge deler. Den framstilte seg som en måte å styrke de eneveldige monarkenes makt på (som i all hovedsak var militær, og dermed forutsatte en betydelig statskasse med stadig påfyll) og samtidig tilfredsstille interessene til kapitalistiske forretningsmenn. For de eneveldige herskerne var avhengige av utviklingen av handelen (spesielt utenrikshandelen) for å kunne hente de fleste av ressursene de trengte, mens handelen selv forutsatte et produktivt landbruk og en utstrakt og dynamisk industri. Slik sett var merkantilismen et uttrykk for det store interessesammenfallet mellom de moderne monarkene og kapitalistene – et av «nasjonalstatenes» grunntrekk. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Europa uten EU

Neste sak

Irans to hærer

Mer Økonomi

Hvorfor amerikansk fagbevegelse taper mot Amazon

Hollywood-kjendiser, journalister, ledende politikere og selv landets president støttet fagorganiseringen av Amazons lager i Bessemer i Alabama. Men ikke arbeiderne. Er press fra Amazon nok til å forklare nederlaget?

Plattformpopulismens profitable farse

I januar gikk flere tusen hobbyinvestorer sammen for å presse opp aksjekursen på selskaper som store investeringsfond hadde satset på at ville falle. Det var ingen revolusjon, men et skoleeksempel på Silicon Valleys populisme.

Full fart mot gårsdagens verden

De politiske tiltakene for å dempe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien, synes bare å ha akselerert grunntendensene i samfunnet. Ulikhetene øker, og arbeidslivet blir stadig usikrere.

Frihandelsbombe i Asia

Mens handelskonflikten mellom USA og Kina pågår for fullt har Kina inngått verdens største handelsavtale med 14 andre asiatiske land.

Verdenshandelens nye slaver

Flere hundre tusen sjøfolk er strandet på land eller til sjøs. For verdens regjeringer har handel vært viktigere enn sjøfolkenes helse. Nå frykter flere selskaper at handelsrutene skal kollapse.

0 kr 0