/

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når det dreier seg om militærintervensjoner i utlandet. Allerede i sine første tiår ga The Economist helhjertet støtte til Det britiske imperiets blodige kolonikriger.

Da den skotske økonomen, forretningsmannen og liberalisten James Wilson lanserte The Economist i 1843, lovet han «originale lederartikler der frihandelsprinsipper vil bli anvendt med den ytterste rigiditet på dagens viktigste spørsmål». Språket han brukte for å presentere sitt prosjekt ga assosiasjoner til et korstog snarere enn en næringslivsavis, for i utlandet så han «hele kontinenter og øyer innen rekkevidde for vårt kommersielle samkvem, steder der sivilisasjonens lys knapt har demret ennå». Storbritannia var på sin side preget av «uvitenhet, fordervelse, umoral og hedenskap i et skammelig monn for et sivilisert land». I begge tilfeller mente han at frihandel var det siviliserende redskap, som «vi for alvor tror vil gjøre mer enn noen annen synlig aktør for å spre sivilisasjon og moral – ja, for å oppheve selv slaveriet».

I sine to første år holdt den ferske avisen sitt ord. Den gransket tollavgiftenes skadevirkninger på tilbudet, kvaliteten og prisen på sukker, ull, hvete, vin, jern, korn, karmin, silke, fisk, blonder, kull, kaffe, lønninger, valuta, skreddere, slaver og fransk lintøy. Informasjonen ble levert i to tettpakkede spalter under det sirlige gotiske avishodet: The Economist: or the Political, Commercial, Agricultural, and Free Trade Journal.
(…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

E-handelens trojanske hest

Neste sak

Høyt spill om riksrett for Trump

Mer Historie

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

0 kr 0