/

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når det dreier seg om militærintervensjoner i utlandet. Allerede i sine første tiår ga The Economist helhjertet støtte til Det britiske imperiets blodige kolonikriger.

Da den skotske økonomen, forretningsmannen og liberalisten James Wilson lanserte The Economist i 1843, lovet han «originale lederartikler der frihandelsprinsipper vil bli anvendt med den ytterste rigiditet på dagens viktigste spørsmål». Språket han brukte for å presentere sitt prosjekt ga assosiasjoner til et korstog snarere enn en næringslivsavis, for i utlandet så han «hele kontinenter og øyer innen rekkevidde for vårt kommersielle samkvem, steder der sivilisasjonens lys knapt har demret ennå». Storbritannia var på sin side preget av «uvitenhet, fordervelse, umoral og hedenskap i et skammelig monn for et sivilisert land». I begge tilfeller mente han at frihandel var det siviliserende redskap, som «vi for alvor tror vil gjøre mer enn noen annen synlig aktør for å spre sivilisasjon og moral – ja, for å oppheve selv slaveriet».

I sine to første år holdt den ferske avisen sitt ord. Den gransket tollavgiftenes skadevirkninger på tilbudet, kvaliteten og prisen på sukker, ull, hvete, vin, jern, korn, karmin, silke, fisk, blonder, kull, kaffe, lønninger, valuta, skreddere, slaver og fransk lintøy. Informasjonen ble levert i to tettpakkede spalter under det sirlige gotiske avishodet: The Economist: or the Political, Commercial, Agricultural, and Free Trade Journal.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

E-handelens trojanske hest

Neste sak

Høyt spill om riksrett for Trump

Andre saker om Historie

Falskmyntnere

Når EU-parlamentet skriver historien i stedet for historikerne.

Keynes og fredens pris

Versaillestraktaten nevnes vanligvis for de påståtte konsekvensene, nemlig at fredsoppgjøret kvalte Tyskland

Myntenes makt

Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget

Hvor ble verden global?

Globalhistorien har tilført historiefaget et etterlengtet ikke-vestlig perspektiv. Men spørsmålet gjenstår om

0 kr 0