Tsunamien 26. desember 2004 er i tegneserieromanen Vanni en del av bakteppet for borgerkrigen i Sri Lanka som kulminerte i 2009. Familien som er hovedpersoner er en konstruksjon, men boka er basert på opplevelsene til tamilske flyktninger som serieskaperne har intervjuet. ILLUSTRASJON: LINDSAY POLLOCK.

Sri Lanka som slagmark

En av fjorårets beste tegneserier gir et sterkt og nyansert bilde av borgerkrigen i Sri Lanka. Samtidig har Amnesty utgitt en serie som kritiserer diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet og seksuell legning i landet.

Stilen kan bedra. Den myke, runde streken når vi åpner tegneserieromanen Vanni inviterer oss inn i et varmt og gjestmildt Sri Lanka, uten forvarsel om drapene og ødeleggelsene som skal komme. Tegningene er detaljrike og utmalende, vasket av sola i brungrå fargetoner, og streken er karikert og vennlig. De forenklede figurene med barnlige trekk skaper empati. Tegnestilen ber, eller nærmest krever, at vi lesere bryr oss om figurene. Den sjarmerende stilen står ikke bare i kontrast til de brutale hendelsene, som gjør at krigen framstår grotesk, men skaper også en nær identifikasjon med menneskene nær slagmarken.

Vanni, med undertittelen «A Family’s Struggle Through the Sri Lankan Conflict», handler om borgerkrigen på Sri Lanka og utspiller seg hovedsakelig i årene 2004–2009. Vanni er fastlandsområdet i den nordlige tamilske provinsen av Sri Lanka, hvor krigen førte til store ødeleggelser. Før det ble kystområdene rasert av tsunamien i 2004. Boka beskriver virkningene av tsunamien, borgerkrigen som gjorde hundretusener hjemløse og situasjonen til flyktningene etter krigen.

Fjorårets beste

Vanni er et imponerende stykke samtidshistorie. Tegneren Lindsay Pollock har arbeidet med boka i sju år, og det er kvalitet i hver rute gjennom de rundt 250 sidene. Den dokumentariske historien bygger på øyenvitneskildringer og egne erfaringer forfatteren Benjamin Dix gjorde da han arbeidet i Sri Lanka for FN rett etter tsunamien i desember 2004 til han ble evakuert høsten 2008.

Vanni er et imponerende stykke samtidshistorie.

2019 var et godt tegneserieår med utgivelser som Chris Wares relasjonsdrama Rusty Brown, 1900-tallskrøniken Clyde Fans av Seth, François Olislaegers økologiske fabel Ecolila, den engelske oversettelsen av japanske Yoshiharu Tsuges The Man Without Talent, samt Alan Moore og Kevin O’Neills The Tempest, etter sigende Moores siste tegneserie noensinne. Dix og Pollocks Vanni står i dette selskapet som en av de aller beste.

Sivile i skvis

Den væpnede konflikten mellom de singalesiske myndighetene og tamiltigrene som startet på 1970-tallet, førte til flere store massedrap og en av vår tids store folkeforflytninger. Benjamin Dix opplyser i Vanni om at 220 000 srilankere er blitt drept og over én million har vært på flukt på øya. 600 000–800 000 tamiler har flyktet fra landet, mange til India, Canada og Storbritannia, men også rundt 10 000 til Norge.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Alt er ikke krig og ufred. Vanni tegner et fint bilde av en hverdag med familieliv, naboskap og arbeidet som fisker i kystbyen Chempiyanpattu. Serien gjør oss godt kjent med familien på fire som er hovedpersonene. Fiskeren Antoni gifter seg med risplukkeren Rajini. Begge er tamiler, han er kristen og hun er hindu. De får to barn, og har et godt liv før tsunamien treffer og krigen bryter ut. Etableringen av familiens normaltilstand gir en målestokk for de fryktelige ødeleggelsene.

Familien er innom flere flyktningleirer. Boka skildrer godt den flytende og usikre situasjonen, og opplevelsen av utrygghet. Mange mennesker i leirene er fysisk skadet og psykisk traumatisert. Samtidig rykker krigen stadig nærmere. Heller ikke såkalt frie eller sikre soner er skjermet fra krigshandlingene. Familien havner i skuddlinjen når hæren i april 2009 setter inn offensiven for å knuse siste rest av tamiltigrene. Etter at myndighetene har seiret militært, blir Antoni satt i fangenskap og torturert fordi broren hans kjempet med tamiltigrene.

Boka gir et nyansert bilde av krigen, og viser overgrep og urett på begge sider. Serien detroniserer myndighetenes fortelling om en velmenende hær som klarte å frigjøre befolkningen fra en hensynsløs terrororganisasjon. Den skildrer samtidig overgrep begått av tamiltigrene og tvangsrekrutteringen av soldater, også av barn og unge. Seriens sympati ligger hos de sivile som havner i skvis mellom de stridende partene. I et etterord skriver Dix at verdenssamfunnet har sviktet ved ikke å undersøke forbrytelsene som ble begått under krigen og stille gjerningsmennene til ansvar.

«Non-fiction-fiction»

Da Dix var kommunikasjonsarbeider for FN i Sri Lanka hadde han selv base i Vanni. Han var en av de siste som FN evakuerte i september 2008, fordi myndighetene ikke lenger kunne garantere sikkerheten til personalet. I bokas etterord forteller Dix at tilbake i London slet han med posttraumatisk stress. Bokprosjektet ble en måte for ham å snu de sterke følelsene til noe kreativt og positivt.

Amnesty-heftet Spectrum inneholder fire dokumentarserier om diskriminering og overgrep i dagens Sri Lanka, som her mot en lesbisk kvinne. ILLUSTRASJON: MADHRI SAMARANAYAKE.

Underveis i arbeidet med Vanni har Dix og Pollock også laget Den farlige reisen – tre tegneserier om flukt (2015) på oppdrag fra Norsk Folkehjelp. De dokumentariske seriene skildrer tre syriske flyktningers ferd til Norden, og ble lansert med en utstilling i Norge. I 2012 grunnla Dix organisasjonen PositiveNegatives som produserer tegneserier, animasjoner og podkaster om sosiale og humanitære konflikter. Han er også tilknyttet SOAS University of London.

I etterordet beskriver serieskaperne Vanni som non-fiction-fiction, altså sakprosafiksjon. Boka er dokumentarisk i den forstand at den er basert på en rekke intervju med flyktninger fra Sri Lanka, blant annet i London og Tamil Nadu i India. Intensjonen har vært å gjengi vitnemålene deres så sannferdig som mulig. Samtidig er fortellingen fiksjonalisert for ikke å avsløre identiteten til kildene. Dix har skrevet en interessant doktorgradsoppgave i antropologi om metodikken og de etiske avveiningene i arbeidet med boka.1Benjamin James, Graphic Violence: Representing Conflict and Migration through Visual Narratives, doktorgradsavhandling, University of Sussex, 2016.

Kolonifortiden

Amnesty International utga i desember tegneserieheftet Spectrum: Four Stories of Discrimination Faced by LGBTI People, som er fritt tilgjengelig i digital utgave på organisasjonens nettsider.2«Sri Lanka: Spectrum: Four stories of discrimination faced by lgbti people in Sri Lanka», www.amnesty.org. Heftet inneholder dokumentariske fortellinger om fire mennesker som har opplevd grov diskriminering i dagens Sri Lanka, for eksempel på arbeidsplassen eller av politiet. Hver av de fire seriene har forskjellig tegner, alle fra Sri Lanka.

En av seriene handler om læreren som mister jobben på grunn av klager fra foreldre som har sett ham sammen med transvestitter, og han blir arrestert av politiet på grunn av sin seksuelle legning. Hovedpersonen i en annen av seriene er en ung lesbisk kvinne. Faren til kjæresten oppdager forholdet og forsøker å skremme hovedpersonen til å holde seg unna datteren. Kvinnen våger ikke å kontakte politiet, både fordi hun er lesbisk og fordi hun er tamil. I flere av seriene slår personene tilbake mot overgrepene gjennom å hjelpe andre i lignende situasjoner som det de selv har opplevd, for eksempel ved å arbeide for en organisasjon.

Heftet har et todelt budskap: Situasjonen er uholdbar og akutt for mange, men handling nytter. Amnestys erklærte mål er å bidra til at Sri Lanka avskaffer diskrimineringen og respekterer internasjonale forpliktelser om likebehandling også når det gjelder kjønn og legning. Spectrum er mer en pedagogisk og politisk utgivelse enn et kunstnerisk prosjekt. Historiene er enkle og opplagte, og tegningene er middelmådige. Seriene er tydelige og lett tilgjengelige, men fra mitt ståsted oppleves de også som skjematiske og kjedelige. Tematikken er utvilsomt interessant, men det er ikke iscenesettelsen.

Både Spectrum og Vanni trekker linjer tilbake til Sri Lankas kolonifortid. Amnesty påpeker at lovgivning innført på 1800-tallet da britene koloniserte landet fortsatt brukes for å straffe homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle. I Vanni gjøres det et poeng av at det britiske kolonistyrets oppdeling av befolkningen la grunnlaget for framvekst av tamilsk og singalesisk nasjonalisme. Etter uavhengigheten i 1948 sto den singalesiske majoriteten for en ensretting i språk, politisk administrasjon, rettsapparat og militæret. Ensrettingen markerte et brudd med den britiske dominansen, men ekskluderte også øyas egne folkegrupper. Vanni gir et sterkt vitnesbyrd om hva denne politikken over tid ledet til av motreaksjoner fra militante tamilske separatistgrupper.

© norske LMD
Benjamin Dix og Lindsay Pollock, Vanni. A Family’s Struggle Through the Sri Lankan Conflict, New Internationalist, 2019.
Gimhani Galagedera, Madhri Samaranayake, Shenuka Corea og Akiel Surajdeen, Spectrum. Four Stories of Discrimination Faced by LGBTI People, Amnesty International, 2019.

Morten Harper er tegneseriekritiker og redaktør for tegneserieteori.no.

Fotnoter   [ + ]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Skæbnesvangre stoffer

Neste sak

Tarvelige, heslige og oppfinnsomme

Andre saker om Tegneserie

Amerikas delte stater

Amerikanerne kutter all kontakt med omverdenen og bygger en festning rundt landet. En radikalisert venstreside tyr

Alternativ anerkjennelse

På årets tegneseriefestival i Angoulême demonstrerte franske serieskapere mot stadig vanskeligere levekår. Siden 1990-tallet har alternative

Til siste mann

Pandemier har gang på gang utslettet samfunn i tegneseriene. Særlig går det hardt utover menn når

Brecht i Brooklyn

Han har fortolket Romeo og Julie med graffiti og ghettoblastere, men med sitt nye kulturkritiske magasin

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.