Tsunamien 26. desember 2004 er i tegneserieromanen Vanni en del av bakteppet for borgerkrigen i Sri Lanka som kulminerte i 2009. Familien som er hovedpersoner er en konstruksjon, men boka er basert på opplevelsene til tamilske flyktninger som serieskaperne har intervjuet. ILLUSTRASJON: LINDSAY POLLOCK.

Sri Lanka som slagmark

En av fjorårets beste tegneserier gir et sterkt og nyansert bilde av borgerkrigen i Sri Lanka. Samtidig har Amnesty utgitt en serie som kritiserer diskriminering på bakgrunn av kjønnsidentitet og seksuell legning i landet.

Stilen kan bedra. Den myke, runde streken når vi åpner tegneserieromanen Vanni inviterer oss inn i et varmt og gjestmildt Sri Lanka, uten forvarsel om drapene og ødeleggelsene som skal komme. Tegningene er detaljrike og utmalende, vasket av sola i brungrå fargetoner, og streken er karikert og vennlig. De forenklede figurene med barnlige trekk skaper empati. Tegnestilen ber, eller nærmest krever, at vi lesere bryr oss om figurene. Den sjarmerende stilen står ikke bare i kontrast til de brutale hendelsene, som gjør at krigen framstår grotesk, men skaper også en nær identifikasjon med menneskene nær slagmarken.

Vanni, med undertittelen «A Family’s Struggle Through the Sri Lankan Conflict», handler om borgerkrigen på Sri Lanka og utspiller seg hovedsakelig i årene 2004–2009. Vanni er fastlandsområdet i den nordlige tamilske provinsen av Sri Lanka, hvor krigen førte til store ødeleggelser. Før det ble kystområdene rasert av tsunamien i 2004. Boka beskriver virkningene av tsunamien, borgerkrigen som gjorde hundretusener hjemløse og situasjonen til flyktningene etter krigen.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Skæbnesvangre stoffer

Neste sak

Tarvelige, heslige og oppfinnsomme

Andre saker om Tegneserie

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan,

0 kr 0