Tegneserieromanen Prince of Cats er en fortolkning av Romeo og Julie hvor bifigurene overtar historien, lagt til 1980-tallets New York. ILL.: RONALD WIMBERLY.

Brecht i Brooklyn

Han har fortolket Romeo og Julie med graffiti og ghettoblastere, men med sitt nye kulturkritiske magasin står Ronald Wimberly nærmere Bertolt Brecht enn Shakespeare.

Amerikanske tegneserier er i stor grad det hvite USAs kultur, både når det gjelder persongalleriet i seriene og etnisiteten til serieskaperne, redaktørene og forlagssjefene. Vi ser det i de dominerende superheltseriene, i avisenes humorserier og i tegneserieromanene. Da har jeg ikke glemt verken Marvel-helten Black Panther eller latinofavoritten Love & Rockets av Hernandez-brødrene. Heller ikke at afroamerikanske Jerry Craft tidligere i år mottok Newbery-medaljen for boka New Kid, den første tegneserien som har vunnet den prestisjetunge barnebokprisen. Selv om både tegneseriene og bransjen har fått et større mangfold, er dette fortsatt unntakene.

Serieskaperen Ronald Wimberly har gjort spørsmål om rase og diskriminering til et hovedtema. Hans nyeste prosjekt, LAAB Magazine, er en av de mest spennende tegneserierelaterte utgivelsene fra USA for tiden. Her kritiserer han også kommersialismen og grådigheten i bransjen. Da Wimberly besøkte Frankrike for årets Angoulêmefestival, møtte jeg ham på tegneseriebutikken Bulles en vrac i Paris.

Bifigurene overtar

I seriebutikken signerer Wimberly den ferske franske utgaven av Prince of Cats, som er kåret til en av 2010-tallets beste tegneserier av popkulturavisen The A.V. Club1«The 25 best comics of the 2010s», The A.V. Club, 13. november 2019. og nå skal bli spillefilm regissert av selveste Spike Lee. Prince of Cats er en fortolkning av Romeo og Julie hvor bifigurene overtar historien, lagt til 1980-tallets New York.

Å gi millioner, milliarder av dollar til Disney anses altså som en politisk handling.

Ronald Wimberly

Boka er intenst iscenesatt med en røff tegnestil og tette bildebeskjæringer. Rytmen fra ghettoblastere dunker gjennom sidene, og bymiljøet er farget av graffiti. Historien fortelles fra ståstedet til Tybalt, Julies fetter. Tegneserien moderniserer også dialogen, men Wimberly gjenskaper rytmen og den poetiske formen fra originalen. Han bytter ut Shakespeares Verona med sitt eget bymiljø.

– Jeg bodde i Crown Heights i Brooklyn på den tiden, og boka utspiller seg der, men det handler mer om at 1980-tallets New York var som en prekambrisk periode for amerikansk kultur. Hiphop, postpunk, artpunk, Jean Michel Basquiat var i gatene og malte. Alt dette skjedde da. For meg er dette en mytisk tid.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Hvorfor er akkurat Tybalt blitt mer sentral i historien?

– De som er marginalisert har alltid interessert meg, så jeg ønsket å gi bifigurene mer plass og Tybalt var et godt medium for å fortelle historien på denne måten. Den unge, voldelige gangsteren er dessuten en karakter jeg har sett i mine egne omgivelser. Ikke i samme grad som Tybalt, men som en måte mange unge menn utøver sin maskulinitet og lojalitet på.

Wimberly forteller at han om kort tid må gjøre ferdig manuset til filmversjonen, som han skriver sammen med Spike Lee.

– Jeg er ikke opphengt i at filmen skal være eksakt som boka. Nå står jeg til tjeneste for ham som regissør. Tegneserien har jeg allerede laget, og filmen opphever ikke den. Spike har gitt meg en ny plattform, og han har gitt meg noe armslag. Han er som en mentor for meg.

«Nigger Aesthetics»

Wimberly er en allsidig kunstner som bruker ulike medier. Han har holdt en rekke utstillinger, og arbeidet med figurdesign på tegnefilmserien Black Dynamite (2012–2015), en humoristisk hyllest til 1970-tallets blaxploitation-filmer. I 2017 utga han boka Black History In Its Own Words, som er en samling tegnede portretter og sitater med både historiske skikkelser som den frigjorte slaven Sojourner Truth, og nålevende personer som rapperen Young M.A.

Sjangerblandingen, det afroamerikanske ståstedet og den radikale politikken har fått en helhetlig ramme i LAAB Magazine, som Wimberly redigerer. De to LAAB-utgivelsene som har kommet foreløpig er i stort avisformat og inneholder flere tegneserier, i tillegg til essay og illustrasjoner. «Dialektikk om popkultur», er hans egen beskrivelse.

Ronald Wimberly. Foto: Morten Harper.

Hvorfor valgte du å utgi LAAB som en avis i fullformat?

– Det var gjennom avisene jeg ble interessert i tegneserier. Jeg vokste opp med å lese Tommy og Tigern, Knøttene og andre avisserier. Som barn la jeg avisene ut på gulvet, og tegneserieseksjonen fylte hele synsbredden min. Jeg liker lukten av avistrykk og den taktile kvaliteten, det er nesten så sverten fester seg på fingrene dine. Avisformatet er også interessant på grunn av assosiasjonene til nyheter og nødvendig informasjon.

I den første utgaven, kalt nummer 0, har Wimberly et manifest om «Nigger Aesthetics». Her viser han hvordan svartes utseende og væremåte har blitt stigmatisert av kulturindustriens hvite herredømme, inkarnert i figuren Sambo. «Nigger-estetikken har vært en vare for underholdningsindustrien nesten like lenge som ‘niggers’ har vært en omsetningsvare som arbeidskraft», skriver Wimberly. Han argumenterer for en radikal gjenerobring av begrepet, og skriver: «I mitt eget virke som kunstner dekonstruerer jeg elementene i nigger-estetikken, og bruker dem på nytt i mine egne tegninger. Jeg begynte å gjøre dette fordi de estetiske egenskapene ved Sambo ikke er foraktelige i seg selv, og kunststykket til det hvite herredømmet var å få dem til å framstå som det selv for svarte mennesker. Hvis huden din er svart som en Sambo, eller leppene dine er så store og øynene dine så brede, kan du fortsatt være vakker.»

Radikal forestilling

Tittelen LAAB henspiller på laboratorium, men er også Bertolt Brechts første skuespill Baal (1923) skrevet baklengs. Wimberly forteller at Brecht er en stor inspirasjonskilde for ham.

– Jeg mener Brecht virkelig er relevant i dag fordi vi lever i en tid med en spektakulær og tilslørende tilnærming til å lage politiske verk. Kunstnernes protester er absorbert av kommersialismen. LAAB handler om at vi må skille mellom det åpne, erklærte politiske budskapet, og det egentlige budskapet som ligger i et kulturprodukt, sier Wimberly, og trekker fram den suksessrike filmatiseringen av Black Panther som eksempel.

– Det ble oppfattet som en politisk handling å se filmen. Å gi millioner, milliarder av dollar til Disney anses altså som en politisk handling. Du kan ikke gjøre politisk revolusjon, men du kan kjøpe denne estetikken i stedet, som i seg selv ikke engang er veldig radikal. For meg viser det at vi trenger Brechts tenkning om en estetikk for politisk oppvåkning gjennom fremmedgjøringen som gjør seeren eller leseren klar over sitt eget ubehag.

Disney kritiseres fra flere fronter i LAAB. På forsiden av nummer 0 ser vi en mengde mennesker som river ned en statue av Mikke Mus, selskapets merkevaresymbol.

– Mikke Mus ble utformet av Ub Iwerks, ikke Walt Disney. Det sier mye om hva Disney står for, mener Wimberly.

Han påpeker at Disney greide å endre opphavsrettslovgivningen slik at deres beskyttelse av Mikke Mus ble forlenget. For drøyt ti år siden kjøpte Disney Marvel, og overtok rettighetene til alle selskapets superhelter, også figurer som serieskapere har krevd eierskapet til.

– Jeg tror egentlig ikke jeg kan produsere noe som kan forandre verden. Likevel må jeg forsøke å skape noe som ikke bare er en reproduksjon av verden slik den er, men som er en radikal forestilling av hvor vi kan gå.

Amerikansk drøm

I et intervju med New Yorker, beskriver Wimberly Donald Trump som «bokstavelig talt bare en estetiker», og utdyper: «Han knytter seg til folks ideer og fortellinger om hvem de er, hvordan de ser på sine egne historier. Det var det Walter Benjamin og Brecht snakket om. Trump tilbyr dem en fullstendig distraksjon fra realiteten i livene deres.»2«In his LAAB experiment, Ronald Wimberly plays with dynamite», New Yorker, 30. november 2018.

Velgerappellen til Trump er altså en form for eskapisme?

– Tenk deg at du begynner å stille spørsmål ved det du ser og opplever i samfunnet: Kanskje jeg ikke får den pensjonen jeg skal ha, kanskje myndighetene ikke passer på meg. Kanskje alle disse viktige dokumentene og institusjonene tar feil. Kanskje er det noe i at kapitalismen ikke fungerer. Det er skremmende, man vet ikke hva man skal gjøre hvis det er slik, det er fryktinngytende, sier Wimberly, og resonnerer videre:

– Så kommer det noen, og han er på TV så han må være smart, som sier: Vet du hva, ting pleide å være bra. Vi skal sørge for at det blir slik igjen. Og det er ok for deg å være som du er. Ikke bry deg om de som sier noe annet. Det går bra. På denne måten skaper Trump et tildekkende slør, en fantasi for disse menneskene. Det er en farlig fantasi. Det er en drøm. Det er en amerikansk drøm. På den måten vil jeg si at ja, det er en avledning, det er en distraksjon fra en faktisk materiell kritikk av hva som er galt i USA.

Tror du presidenten vil bli gjenvalgt?

– Det skal jeg ikke spekulere i. Jeg skulle ønske at jeg brydde meg mer om det. Faktisk er jeg mer opptatt av hvordan jeg skal ta meg av de menneskene jeg bryr meg om uansett hva som skjer. La oss si at Bernie blir president. Vil det bli et øyeblikk der vi forstår at noen i presidentstolen faktisk kan endre retningen for landet, eller vil vi se – som noen gjorde med Obama – at nei, dette er slik det er og det er slik det vil fortsette å være?

Wimberly lar ikke spørsmålet henge lenge før han fullfører:

– Jeg vet ikke. Det skulle ikke forundre meg om USA velger Trump igjen. Jeg lurer noen ganger på hvorfor jeg reiser tilbake. Men det er menneskene. Det er menneskene.

© norske LMD

Ronald Wimberly leseliste:

  • LAAB Magazine, Beehive Books, 2019–2020.
  • Prince of Cats, Image Comics, ny utgave 2019.
  • Black History In Its Own Words, Image Comics, 2017.
  • Ray Bradbury’s Something Wicked This Way Comes, Hill & Wang, 2011.

Morten Harper er tegneseriekritiker og redaktør for tegneserieteori.no.

Fotnoter   [ + ]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Antropologisk karusell

Default thumbnail
Neste sak

Det koker i sentrum

Andre saker om Tegneserie

Moderne byggeklosser

En ny tegneserieroman kritiserer sementromantikk og ødeleggende byutvikling i Armenias hovedstad Jerevan,

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.