Isbryternes geopolitikk

Global oppvarming gjør polhavene i nord og sør attraktive. Issmeltingen i nord kan åpne enorme hav- og kystområder for sjøfart og utvinning av naturressurser. Og jo mer havisen smelter, jo større blir etterspørselen etter isbrytere.

Få timer før han gikk av 15. januar signerte Russlands statsminister Dmitrij Medvedev en sjekk på 127 milliarder rubler (17 milliarder kroner) til «Prosjektet Lider» for å bygge den største isbryteren noensinne. Den 200 meter lange og 50 meter brede havmastodonten vil med en framdrift på 120 megawatt bli dobbelt så kraftig som de fem atomisbryterne som er i drift i verden – alle bygd i St. Petersburg med Murmansk som hjemstedshavn. Før den første av tre planlagte Lider-skip skal leveres i 2027, vil statsselskapet Rosatomflot, med «Prosjekt 22220», ha klar tre andre atomdrevne isbrytere som kan åpne seilløp gjennom den tykkeste pakkisen i Nordishavet året rundt.

Med denne viljen til å utvide sjøruten i nord, viser Russland at landet definitivt har vendt tilbake til verdenshavene. Sevmorput, Nordøstpassasjen, var en viktig ferdselsåre i sovjettiden og kan nå bli en stadig mer internasjonal rute. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

Antifascistenes tapte kamp om fortiden

Neste sak

Konspiranoia nå igjen?

Andre saker om Geopolitikk

Selektiv domstol

Er den internasjonale straffedomstolen for politisert? Så langt har alle de 20 sakene i ICCs elleve

Brusdiplomatiet

I 1997 innførte USA boikott av alle varer fra Sudan, med ett unntak: gummi arabikum. Naturgummien

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.