Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke med engasjement og opprør seg. Siden har medieekshibisjonisme og akademisk tilbaketrekning kjennetegnet de intellektuelle i Frankrike.

Det finnes et Sartre-paradoks. Han var ifølge Pierre Bourdieu «den totale intellektuelle som er aktiv på alle tenkningens fronter, som filosof, kritiker, romanforfatter, dramatiker», men har etter sin død ikke fått den posisjonen han fortjener i hjemlandet. Paradokset blir desto større av at tenkningen og tekstene hans fortsatt har stor betydning utenfor Frankrike. For i dag har jobben med å «opplyse» Frankrike blitt tatt over av konsensuskonformister, som i (pseudo)debattene på TV og radio ikke en gang klarer å late som om de utgjør en destabiliserende pust. De konvensjonelle, trangsynte skikkelsene står langt fra han som etter andre verdenskrig aldri sluttet å sloss, gå i strid og ta sjanser. Dagens såkalte intelligentsia nekter å anerkjenne Sartres status som representant for den politisk engasjerte franske intellektuelle. Det eneste verket de alle er enige om er Ordene (1964). De slutter aldri å lovprise dette verket, og det er ikke tilfeldig, for Sartres selvbiografiske skildring av sin barndom og ungdom plager ingen. Enveiskjørte tenkere både til høyre og til venstre har klart å finne verket som gjør det mulig å unngå å hate Sartre fullt og helt, men samtidig plassere ham på historiens «roteloft».

For Sartre tok alltid feil, hevder de konstant. Men anklagen slår kanskje tilbake på anklagerne selv, slik queer-filosofen Guy Hocquenghem skrev noen år etter Sartres død: «Deres griske og fattige, puritanske og teoretiske sjeler har hundre ganger ønsket å drepe Sartre. Jo mer dere nekter for det, jo mer vekker dere ham til live igjen. Jo mer dere støter ham fra dere, jo mer holder han dere fast, han trekker dere med seg inn i døden. Den virkelige Sartre unnslipper graven av falsk respekt og forræderi som dere ville stenge ham inne i.»
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

«Vi holder deg i live»

Neste sak

En forsmak på klimakrisen

Andre saker om Politisk filosofi

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for

Marx og oss

I vår kriserammede verden åpner det seg stadig nye rom for radikal kapitalismekritikk. Dersom marxismen skal

En verden å vinne

Marx er stadig aktuell, i både økonomisk, humanistisk og tegnteoretisk tapning. Det viser Dag Østerbergs nye

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.