/

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

Ordet «planøkonomi» har lenge vært forbundet med køer foran tomme butikker eller det som verre er: hungersnød. Vil koronapandemien gi en uventet ny vår for dette diskrediterte systemet? Med pandemien har mange politiske ledere, også noen av de mest liberalistiske, plutselig plassert staten i sentrum for en generell økonomisk mobilisering med nasjonalisering, gigantiske redningspakker og utbytteforbud. Den sovjetiske økonomien brukes likevel fortsatt som et skremmebilde. Som både autoritær, produktivistisk og ineffektiv framstår den som et historisk feilskjær, uten at man tar seg bryet med å se om den lyktes med noe, eller å sette vanskene den møtte inn i en historisk kontekst. Klimakrisen som henger over oss kan ikke løses uten at økonomien gis andre formål enn profitt. Dermed er det verdt å kaste et nytt blikk på det sovjetiske eksperimentet som har gått lengst i å underlegge økonomien politisk styring.

Beregninger mot kaos

Den sovjetiske modellen atskilte produksjonsmidlene fra privat eierskap, ettersom privat eierskap kanaliserer ressursene mot produksjon og sektorer det håper er lukrative, snarere enn å dekke sosiale behov og nasjonale prioriteringer. Den sovjetiske planøkonomiens mål var å erstatte konkurransens kaotiske bevegelser med beregninger fra ingeniørplanleggere. Alle virksomheter, fra smelteverkene til kollektivbrukene, ble administrativt knyttet til en sektor av økonomien styrt av et kommissariat (senere omdøpt til departement). En årsplan anga hvor mye som skulle produseres av hver vare. Disse produksjonsmålene ble så fordelt på hver sektor av økonomien og på hver bedrift. I praksis krevde det en permanent utveksling av informasjon mellom planleggingskomiteen (Gosplan) og bedriftsledelsene via sektordepartementene for å utarbeide planen. Gosplan skulle sikre at leveransene til bedriftene, som rapporterte inn sine behov, samsvarte med den planlagte produksjonen. Økonomien ble slik planlagt ut fra «materialbalanser», i stedet for markedsmekanismer. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Assad på vei tilbake i folden

Neste sak

Sa noen systemisk?

Mer Historie

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.

Russofobiens britiske historie

Teorier om russiske komplott og lyssky manipulering har vært et stadig tilbakevendende fenomen i nyere europeisk historie, fra fransk propaganda til britiske konservatives kamp mot Labour.

0 kr 0