/

Skogens gåtefulle verden

Lever skogen? Hva føler trærne? I et århundre har miljøbekymringer gitt opphav til slike spørsmål i populærvitenskapelige bøker. Hvor leder denne tilnærmingen?

Anna Tsings The Mushroom at the End of the World (2015) har blitt kalt et av vår tids viktigste verk innen antropologi. Det kan godt stemme, men ikke av de grunnene som vanligvis oppgis. Gjennom en behagelig skrift og en tilgjengelig formidling av relativt ny forskning analyserer boka en ikke-menneskelig eksistens: matsutake, en sopp som bare vokser i skadet skog. Med utgangspunkt i soppen som sankes av fattige for å selges dyrt i Japan, lager Tsing en fortelling om prekært arbeid – utført av amerikanske veteraner, sankere i delstaten Oregon, irregulære innvandrere – og framfor alt om forholdet mellom menneske og natur.

Boka må ses i lys av en ny miljøfilosofisk retning som forsøker å gi en ny forståelse av forholdet mellom menneske og miljø. «De siste tiårene har en rekke ulike forskere vist at det å utelukkende ha menneskelige hovedpersoner i fortellingene våre ikke bare er en menneskelig fordom; det er en kulturell agenda knyttet til drømmen om framskritt gjennom modernisering», skriver Tsing. En stor del av boka handler om skoger (i Japan, Oregon, Finland), som Tsing beskriver som «de overlappende verdensskapende aktivitetene til mange menneskelige og ikke-menneskelige aktører […]. Matsutake og furu vokser ikke bare i skoger; de skaper skoger.»
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Forrige sak

For lønnsomme sykehus

Neste sak

Digitalt fusk truer afrikanske valg

Andre saker om Filosofi

Sartres nei

I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke

Tilbake til klassen

I over førti år har venstreintellektuelle tolket bort begreper som kapital, klasse og økonomiske forhold for

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.