Det er umulig å unngå reklamene på metroen i Paris som forsøker å lokke passasjerene til den friske lufta og det åpne landskapet på steder som Alès, Sologne og Seine-et-Marne. Siden mai har de prydet metrogangene og perrongene, særlig på linje 1 som frakter kontorarbeidere til forretningsstrøket La Défense. For bare et år siden konkurrerte Paris med London, New York og Singapore om å tiltrekke seg hovedkontorer, store arrangementer og den overutdannede øvre middelklassen. Nå jakter småbyene på storbyens toppledere i metroen.
Covid-19 har skylden. Nedstenging og smitteverntiltak har ødelagt alt som gjorde storbyene attraktive. Restauranter, kafeer og museer har vært stengt. Konserter, folkefester og store festivaler er fortsatt et fjernt minne, mens de uavhengige butikkene er i ferd med å gå dukken, og nærheten til sentralstasjoner og internasjonale flyplasser har mistet all betydning. I stedet har livet siden pandemien brøt ut mer eller mindre kokt ned til det evinnelige métro-boulot-dodo – metro-jobb-sove. Mange har dermed begynt å lure på poenget med å stue seg sammen i trange og svindyre leiligheter uten bylivets gleder. Er det ikke bedre å bo i et stort hus med hage i en småby eller på landsbygda? Hjemmekontor har gjort utflytting til en reell mulighet for mange arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og netthandel gjør at man kan bo nær naturen, men beholde byens fordeler. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.
Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
