Pandemisk byutvikling

Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før korona­pandemien.

Å vandre i et nesten tomt museum, ta metroen i rushtiden uten spisse albuer og sykle i nærmest bilfrie bygater: Koronapandemien åpnet i fjor opp byrommet og ga innbyggerne en sjelden mulighet til å oppleve en by uten trengsel. Og det var til dels behagelig.

Mange hevder at storbyene nå vil oppleve fraflytting, men den demografiske nedgangen begynte faktisk før korona­pandemien. Siden 2011 har Paris mistet rundt ti tusen innbyggere i året, det vil si fem prosent av befolkningen på et tiår. Det samme har skjedd i New York siden 2016, mens London holder stand med høy innvandring. Noe av nedgangen skyldes økning i kontorlokaler og korttidsutleie, som har ført til færre tilgjengelige boliger, men folk flytter også frivillig for å få større plass og mer avslappende omgivelser med mindre støy og forurensing. Selvsagt stikker metropolene fortsatt av med det meste av rikdommen og tiltrekker seg mange studenter, unge arbeidstakere og utenlandske arbeidere. Men mange kommer fordi de må, for det er der jobbene og universitetene er. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0