Så snart han var valgt erklærte Joe Biden at Amerika var «tilbake» og «klar til å lede verden, ikke trekke seg tilbake fra den, klar til å konfrontere sine motstandere og ikke avvise sine allierte, klar til å stå opp for sine verdier». Reality-kjendisen som Biden tok over for i Det hvite hus hadde lovet at de uslåelige forhandlingsevnene han hadde vist i det private næringslivet ville gjøre ham i stand til å løse alle verdens problemer. Men resultatene av hans «transaksjonelle» diplomati ble heller magre. Etter fire år med kaos vil USAs utenrikspolitikk nå bli mer tradisjonell. Det nye teamet består i stor grad av veteraner fra Obama-administrasjonen. Den nye utenriksministeren Antony Blinken var den gang statssekretær i departementet han i dag leder, hvor han jobbet sammen med dagens etterretningsdirektør Avril Haines og den nyutnevnte nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan.
De store linjene i den nye administrasjonens midtøstenpolitikk er for det meste kjent. En prioritering vil bli atomavtalen med Iran, som ble inngått i juli 2015, men forkastet av Trump tre år senere. Det framgår ikke minst av at Robert Malley, som var med på å utforme avtalen med det offisielle navnet Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), har blitt utnevnt til spesialutsending til Iran. Avtalen setter begrensinger på Irans sivile atomprogram i bytte mot en gradvis reduksjon av de internasjonale sanksjonene mot landet. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
