Kukadavre brennes i Somerset i England i 1990. FOTO: REX / NTB.

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

I mai 1990 gjennomførte Storbritannias landbruksminister John Gummer fra Det konservative partiet et politisk stunt. For å overbevise forbrukerne om at britisk storfekjøtt var trygt, spiste han hamburger sammen med sin fire år gamle datter foran et samlet pressekorps på East Coast Boat Show i Ipswich.

Noen dager tidligere hadde den siamesiske katten Max, senere kalt «Mad Max», skapt overskrifter i britisk presse. Katten hadde begynt å sjangle rundt mens den slikket og spiste på egen pels. Da veterinærer analyserte hjernevevet hans, fant de mange små hull som skyldtes døde hjerneceller, noe som antydet bovin spongiform encephalopati (BSE). Denne progressive nevrologiske sykdommen var blitt påvist hos kyr i Storbritannia fire år tidligere, etter at kyr begynte å endre atferd, miste koordinasjonsevnen og til slutt døde. Forskere registrerte store hulrom i dyrenes hjerne, som resulterte i funksjonstap og død. BSE er, i likhet med skrapesyke hos småfe og skrantesyke hos hjortedyr, stort sett artsbunden. Men den kan overføres til andre arter, inkludert mennesker, i ny form. Noen år senere ble det tydelig at det var nettopp dette som hadde skjedd. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Mafiaens sosiale forankring

Mer Historie

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.

Russofobiens britiske historie

Teorier om russiske komplott og lyssky manipulering har vært et stadig tilbakevendende fenomen i nyere europeisk historie, fra fransk propaganda til britiske konservatives kamp mot Labour.

0 kr 0