Arbeide mindre for å forurense mindre

«Hvordan kutte klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990 innen 2030 uten at det går på bekostning av sosial rettferdighet?» Det var oppgaven president Emmanuel Macron ga til de 150 innbyggerne som var valgt ved loddtrekning til å delta i Borgernes klimakonvensjon (CCC). En idé dette folkepanelet lenge vurderte var å redusere arbeidsuka til 28 timer, men den var ikke med blant de 149 forslagene som ble overlevert til Macron i juni i fjor – disse forslagene er senere blitt godt utvannet av regjeringen og parlamentet som for tiden drøfter en lov basert på dem. Etter lange diskusjoner stemte 65 prosent av CCC-medlemmene imot ideen, av frykt for å starte en stor samfunnsdebatt og fordi de tvilte på den direkte innvirkningen på klimagassutslippene: «Det er mer et spørsmål om trivsel på jobben og samfunnsendring enn om en reduksjon i klimagassutslipp», mente CCC-medlemmet Mélanie Blanchetot.

Nyere forskning viser imidlertid at ideen fortjener å ses nærmere på. En fersk gjennomgang av studier om redusert arbeidstid konkluderer med at det er en tydelig sammenheng mellom arbeidstid og økologisk fotavtrykk. Samtidig påpeker forskerne bak gjennomgangen at mangel på data og en enorm mengde faktorer gjør det umulig å angi presise tall. Allerede i 2007 slo to amerikanske økonomer fast at hvis USA hadde samme gjennomsnittlige arbeidstid som i EU, ville det redusere landets energiforbruk med 18 prosent. Hvis EU derimot hadde innført amerikansk arbeidstid, ville forbruket økt med 25 prosent. I 2018 viste en amerikansk studie at økning i arbeidstid på én prosent førte til økte klimagassutslipp på mellom 0,65 og 0,67 prosent. En svensk studie fra 2015 angir at en reduksjon i arbeidstid på én prosent vil føre til en utslippsreduksjon på 0,80 prosent for svenske husholdninger. (…)