General Napoleon Bonaparte under 18. brumaire-kuppet i 1799, malt av François Bouchot i 1840.

Kuppets kunst fra Napoleon til juntaen i Myanmar

I april vekket en gruppe pensjonerte generaler oppsikt i Frankrike med en dårlig skjult oppfordring til statskupp. Men det skrev de seg inn i lang historie med militærfolk som vil redde folk og fe fra politisk forfall.

Det er lettere å kuppe overskriftene enn å gjennomføre et statskupp. Alt som skal til, er et opprop fra tjue pensjonerte generaler. Spesielt når det sammenfaller med markeringen av den berømte kuppmakeren Napoleons død og sekstiårsdagen for det siste kuppforsøket i Frankrike. Oppropet de pensjonerte generalene trykket i høyremagasinet Valeurs actuelles sauset sammen mye av ytre høyres paranoia («rasekrig», islamisme, «hordene fra forstedene» og plyndring av butikker), og førte som forventet til hissig debatt. Men med sin oppfordring til regjeringen om å forhindre «borgerkrig», truet generalene også med militærkupp med en innfløkt formulering som kan tolkes på ulike måter: «Hvis ingenting blir gjort, vil ettergivenheten fortsette å spre seg i samfunnet, og til slutt provosere en eksplosjon og intervensjon fra våre aktive kolleger i et farlig oppdrag for å beskytte vår sivilisasjons verdier og redde våre landsmenn i vårt land».

Oppropet er mer enn en kuriositet i en tid hvor ytre høyre vinner stadig mer terreng og en tidligere hærsjef (general Pierre de Villiers) som trakk seg etter en uenighet med president Emmanuel Macron snakker om å «gjenreise Frankrike». I så måte er oppropet en påminnelse om at offiserers innblanding i politikken har en lang historie, og at militærkupp på ingen måte er noe som bare skjer under fjerne himmelstrøk.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal