Imperiet slår tilbake

Det sentrale i den diplomatiske krisen mellom Frankrike og USA, er ikke at den franske regjeringen er forbannet over å ha blitt frastjålet en lukrativ ubåtkontrakt, men hvordan EU reagerer på militæralliansen USA har dannet med Storbritannia og Australia mot Kina.

USA er aldri ydmyk særlig lenge. En måned etter nederlaget i Afghanistan er den imperiale orden gjenopprettet. Det viser USAs nylige fornærmelse mot Frankrike.

Eller mindre enn en måned, for Taliban hadde knapt inntatt flyplassen i Kabul før de nykonservative krøp ut av hulene sine igjen. Vesten hadde «tapt» Afghanistan. Dermed gjaldt det å hevde sin tilstedeværelse et annet sted for å vise sine rivaler, spesielt Kina og Russland, at USA ikke vil trekke seg i neste krig. «Krigen er ikke over», sa den republikanske senatoren og tidligere presidentkandidaten Mitt Romney. «Vi er i en mye farligere posisjon, og vi må investere mer, er jeg redd, for å sørge for at vi er trygge.»1CNN, 29. august 2021. Etter å ha sådd kaos i Midtøsten, har USA derfor vendt blikket mot Stillehavet og sendt marinen mot Kina.

Det sentrale i den diplomatiske krisen mellom Frankrike og USA, er ikke at den franske regjeringen er forbannet over å ha blitt frastjålet en lukrativ ubåtkontrakt med Australia, men hvordan EU reagerer på militæralliansen (AUKUS) som USA nylig har dannet med Storbritannia og Australia mot Kina. For alt det andre – den offentlige ydmykelsen, illojaliteten til Frankrikes «allierte» – har franske ledere blitt vant med fra amerikanerne de siste femten årene, med alt fra WikiLeaks-avsløringen om at USA har spionert på franske presidenter, General Electrics partering av den franske industrigiganten Alstom (med juridiske finter som ligner mest et ran på høylys dag) og astronomiske bøter til franske selskaper og banker som ikke har overholdt USAs sanksjoner mot Cuba eller Iran, stikk i strid med folkeretten.2Se Jean-Michel Quatrepoint, «Lex americana», Le Monde diplomatique, januar 2017.

I stedet for å kalle hjem noen ambassadører fra Canberra og Washington kunne Emmanuel Macron ha besvart fornærmelsene fra Australia og USA med å gi politisk asyl til Julian Assange og Edward Snowden, som har avslørt det amerikanske imperiets skitne hemmeligheter. Det ville hele verden garantert ha lagt merke til.

Mens Frankrikes presidenter har gjort lite annet enn å ta imot fornærmelser og snakke, har Frankrikes status falt. Ikke bare har Frankrike igjen blitt med i NATOs USA-ledede felles militære kommandostruktur, men også overlatt stadig mer av sin suverenitet til et EU befolket av amerikanske vasaller. Frankrike har dessuten opprettholdt sanksjonene mot Russland som gjør en overenskomst «fra Atlanterhavet til Ural» umulig – selv om det er Europas eneste måte å unngå å bli dominert av USA eller Kina på. For å ikke synke hen i ubetydelighet, bør Frankrike umiddelbart gjøre det klart for USA, men også for Kina, Russland, Japan, Vietnam, Sør-Korea, India og Indonesia, at landet på ingen måte vil godta Stillehavskrigen USA forbereder.

Oversatt av redaksjonen

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fotnoter[+]

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0