Færre soldater, flere droner

Med uttrekningen fra Afghanistan viste Joe Biden at han ikke vil gi etter for «haukene» i Washington. Men det betyr på ingen måte at USA er i ferd med å bli pasifistisk.

Foto: Bumble Dee, Shutterstock.

USAs president Joe Biden klarte å stå imot den felles fronten til alle de som ikke ville at USA skulle trekke seg ut av Afghanistan, en front bestående av alt fra tradisjonelle krigshissere, som mener USA må vise sin overlegne makt, til «de liberale intervensjonistene» som dytter de afghanske kvinnenes skjebne foran seg. Biden er likevel på ingen måte en fredsdue – det viser hans politiske karriere med all tydelighet. Alt han har gjort er å ende en militær tilstedeværelse som ikke klarte å stanse Taliban eller forhindre at det dukket opp en regional gren av Den islamske stat (Islamic State – Khorasan Province, IS-KP), som er langt mer illevarslende for USA enn Taliban.

Den afghanske regjeringens kollaps og det tragiske kaoset som oppsto da USA og allierte trakk ut sine siste soldater fra Kabul, var samtidig en passende avslutning på den tjue år lange «krigen mot terror» som administrasjonen til George W. Bush startet etter angrepene 11. september 2001. Målet var å vise USAs makt, men maktoppvisningen endte i et sviende nederlag, det andre i sitt slag etter andre verdenskrig, med Vietnam-krigen som det første. I «krigen mot terror» var fiaskoen i Irak verre enn nederlaget i Afghanistan, selv om USAs tilbaketrekning fra Bagdad skjedde i mer ordnede former. For Irak fikk betydning for strategien i Afghanistan, ettersom Midtøsten og Persiabukta hadde vært et prioritert område for det amerikanske imperiet siden 1945. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0