Mujo Bogaljević leder et landbrukskooperativ som dyrker poteter i Janja i den serbiske republikken i Bosnia, Republika Srpska. Han forteller at han opplevde «alt det verste på 1990-tallet: tvangsarbeid, vilkårlig fengsling, frontkamp, eksil og ekspropriasjon». Som bosniak (muslim) måtte han under krigen dra i eksil i Tuzla, som i dag ligger i den kroatisk-bosniske delen av landet, Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. Familien hans valgte i 2000 å dra tilbake til huset de eier i den serbisk-dominerte entiteten. Han har ingen planer om å dra og tror ikke på krigsfaren vestlige medier til stadighet trekker fram: «Vi har ikke lenger råd til å krige. Ingen av partene har den styrken som den jugoslaviske hæren hadde. Du vil kanskje se noen idioter skyte mot hverandre, men lederne våre har samlet for mye kapital til å risikere å sløse den bort. Det reelle problemet er den økonomiske utvandringen som ødelegger hele regionen. Snart har vi mistet en hel godt utdannet generasjon i arbeidsfør alder.»
Over et kvart århundre etter at kampene tok slutt med Dayton-avtalen i 1995, er det få voldsutbrudd i Bosnia-Hercegovina. Bosniakene, serberne, kroatene og rom-befolkningen bor side om side og omgås hverandre med få problemer, til tross for den etniske rensingen som har funnet sted (se kart). Men fortidens spøkelser og forestillinger påvirker også framtiden. Hvert samfunn holder fast på sin historie, og hver side gir inntrykk av å stå ved sine uoppfylte mål fra krigen. Nasjonalistlederne som deler makten mellom seg, inntar fortsatt en offerrolle på vegne av sine samfunn, for å vende oppmerksomheten bort fra resultatene av deres eget styre før valget som skal holdes i oktober. De serbiske lederne mener at Republika Srpska må få tilbake ansvarsområdene som sentralregjeringen har overtatt med årene, samtidig som de ikke har gitt slipp på drømmen om uavhengighet. Kroatene mener de må få kvoter i de politiske institusjonene eller en egen entitet. Bosniakene, som nå er i flertall, mener de må ta kontroll over landets framtid og gi landet en enhetlig stat.
(…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.
Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
