/

Jorda vi taper – og skaper

Jordsmonnet er sivilisasjonens grunnlag, og vi må forstå det hvis verdenssamfunnet skal sikre seg fast grunn under føttene. Både umiddelbar matsikkerhet og natursystemenes helse står på spill når jord og kunnskap eroderer. Men glemt kunnskap spirer fram på nytt.

I Anton Tsjekhovs skuespill Onkel Vanja fra 1898 møter vi legen Astrov, som over 120 år senere framstår profetisk når han sier: «Mennesket er begavet med forstand og skaperevne for å øke og mangfoldiggjøre det som er gitt oss, men hittil har vi ikke skapt noe, bare ødelagt. Skogene blir mindre og mindre, elvene tørker ut, viltet forsvinner, klimaet forverres, hver dag som går blir jorden utarmet og mer og mer vanstelt.»Kan mennesket gjøre noe mer enn å prøve å avstå fra å ødelegge? Kan vi være skapende i vår omgang med naturen? Astrovs visjon om et annet forhold til jorda må ha virket eksentrisk på Tsjekhovs tid, men kan nå ha funnet sitt historiske øyeblikk i den nye bevegelsen for regenerasjon.

Hvis vi i vår tid føler at vi har mistet bakkekontakten, er det sant i en helt konkret forstand. For verdens jordsmonn er truet. Som planetens levende hud er jordsmonnet noe ytterst dyrebart, som vi lett tar for gitt. Den enorme interessen for jordsmonnets mysterier vi har sett de siste årene, for kompost og rotflettverk, permakultur og jordbiologi, kan kanskje tolkes som en massepsykologisk reaksjon på miljøtrusler og andre globale utfordringer. Vi stikker fingeren i jorda, og prøver bokstavelig talt å finne ut hvor vi står. Filmer, bøker og artikler vitner om en sprudlende interesse for et nytt jordbruk. Men fascinasjonen gjenspeiler også en ny global jordbruksrevolusjon, der det radikale (fra det latinske radix, rot) og grasrota blir noe helt konkret: et nettverk av jordnære aktører som kjemper for både mennesket, jorda og forbindelsen mellom dem. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0